Captain America?

Tekst: Stine Amble Mathisen & Helene Ramfjord Larsen

Verdenssamfunnet i dag består av anarki og maktkamp, noe som reflekteres når store beslutninger skal tas – og ikke minst når spørsmålet om hvem som skal ta dem blir stilt. USA har siden etter den kalde krigen vært verdens eneste supermakt, som har ført til at landet selv har tatt ansvar når verden har hatt behov for det – eller når de selv har ønsket det.

Les videre

Jakob Sande

ZP-diktet

I vårens andre utgave av Zoon Politikon vil bladet ha et større kulturelt innslag. Det ligger uten tvil en kulturell spire i flere av instituttets studenter og vi ønsker å vekke, pirre og ikke minst utfordre denne spire. Derfor lanserer vi her spalten «ZP-diktet». Det er en diktkonkurranse med relativt enkle prinsipper:

  • Prinsipp 1: Post dine dikt i forumet.
  • Prinsipp 2: Ett av diktene i forumet kommer på trykk i vårens andre nummer av Zoon Politikon.

Det er ingen retningslinjer for diktene: De kan være politiske, medmenneskelige, religiøse, mektige, små og store. Ikke skjems av dine evner – store talenter har blitt ledd av før!

Zoon Politikon 3/2008: Krig og konflikt

Krig og konflikt er blant de temaene innen statsvitenskapen som vekker størst interesse også utenfor fagmiljøet. Bokhandlerne flyter hvert år over med nye titler om 2. verdenskrig, og aviser fylles opp med krigsjournalistikk. I så måte er ikke krig og konflikt et veldig originalt tema for høstens nummer, men et særdeles aktuelt fokusområde. Les mer i den nye utgaven av Zoon Politikon.

Zoon Politikon 2/2008: Folk flest

Noen uttrykk setter seg i øret med en gang du hører dem. Folk flest er et av dem. I løpet av de siste 10- 15 årene har folk flest stadig oftere blitt dratt fram i debatten. Politikere, sosiologer, interiørdesignere og musikkvitere bruker uttrykket like uanstrengt. Hva er det, bortsett fra bokstavrimet, som gir disse ordene så stor appell? Les mer i det nye nummeret av Zoon Politikon.

Zoon Politikon 3/2007: Jubileum

I år er det femti år siden Institutt for statsvitenskap ble startet opp ved Universitetet i Oslo. Den gangen var statsvitenskap et nytt og relativt lite fag som lenge hadde stått i skyggen av sine storebrødre jus , historie og økonomi. Det fkk imidlertid fort vind i seilene. I dag er instituttet et av de største på Blindern, med om lag 40 ansatte og 1400 studenter. Statsvitenskap er et fag det lyttes til, og forskere fra instituttet siteres ofte og blir jevnlig spurt om å uttale seg i media. Dette merkes også for studentene som søker seg hit. Inntaksgrensene er høye, og jobbmulighetene etter eksamen er gode. Statsvitenskapelige poteter fnnes ikke lenger bare bak skrivebordene i forvaltningen, men også i næringslivet, i pressen og i organisasjonslivet. I dette nummeret av Zoon Politikon vil vi få vise deg forskjellige sider ved livet på Institutt for statsvitenskap. Som vanlig retter vi blikket utover, men denne gangen er det også tid for å se litt på oss selv. Vi har laget en stor jubileumsdel med artikler om fag, om fest og om hverdag. Her kan du lese om studentengasjement, diskusjon om undervisning, og om det statsvitenskapelige stjernelaget; professorene.Det skjer mye for studentene på instituttet, og aktiviteten er økende. Det arrangeres fere debatter, foredrag og seminar, og fere studenter møter opp. Høstens aktualitetssymposium sprengte alle rekorder med over 1000 besøkende til sammen, og ”Frokost med Bernt” utretter mirakler og samler hver gang 60 -70 studenter til fagprat klokka kvart over åtte om morgenen. Likevel. Jeg vil oppfordre alle statsvitere in spe til å bli bedre kjent med også andre sider av instituttet, å gå et skritt videre fra lesesal A, både faglig og fysisk. Du trenger ikke være den nye Rokkan for å stille et spørsmål på forelesning eller sende en mail til en foreleser. Les den artikkelen, gå på det seminaret. Pugg trefftidene og bank på den kontordøra. Vær ikke fornøyd før du er på hils med minst en professor!Studietiden er spesiell. Selv om du skulle ende oppsom tredje kontorist fra høyre i Brønnøysundregistrene kan du være superintellektuell nå. Grip sjansen. Et gammelt og litt høytidelig navn på Universitetet er ”Alma Mater”, den nærende mor. Bruk litt tid på å nære din egen faglige interesse i høst, og fnn ut hva vårt store hjem kan tilby deg. Det er faktisk ikke lite. Hørte jeg et lite hurra?

INGRID RÆDERGÅRD, REDAKTØR