Zoon Politikon 2/2006: Makt

Utøv makt!

I månedsskiftet mars-april var det valg til Studentparlamentet. Valgdeltakelsen var dessverre lav i år også, kun omtrent ti prosent benyttet seg av stemmeretten. Studentparlamentet er representert i de aller feste råd og utvalg ved Universitetet i Oslo, og i disse rådene blir beslutninger om vår studiehverdag fattet. Når så få studenter benytter seg av denne sjansen til å øve innfytelse i sentrale råd ved Universitetet kan en stille seg spørsmål om vi i det hele tatt burde få slippe til så mys som vi faktisk kan gjøre. Blir vi tatt på alvor når det er så få stemmer bak et mandat? Det er kanskje lettere å se hvordan studentene kan påvirke egen hverdag hvis søkelyset blir rettet mot hvert fakultet, eller hvert institutt, men heller ikke her er det noe enormt engasjement å spore. På Allmøtet for statsvitenskap dette semesteret var det kun så vidt nok kandidater til å få et fulltallig fagutvalg, og antallet oppmøtte var ikke engang nok til å fylle U1, til tross for at vårt institutt teller 1500 studenter. Hvorfor bruker ikke fere studenter disse sjansene til å fremme sine interesser? Er det fordi vi har det så bra at det ikke er noe å klage på, er det ingen ting som bør endres? Når festivalteltet lokker studentene tilbake til Blindern i august nærmer neste semesters Allmøtet seg. Her har alle rett til å stille til valg, og til Fagutvalget skal det velges sju representanter. Fagutvalget er representert i Programrådet, og som medlem i Fagutvalget – og som engasjert student har du mulighet til å utøve makt. Alle foreningene ved ISV er representert i Hovedstyret som blant annet har ansvaret for pengefordelingen mellom de ulike foreningene.Så når du sitter og svetter over pensumbøkene og ergrer deg over en artikkel du mener ikke har noen ting på pensum å gjøre, eller du ønsker deg andre innslag i faglunsjene, oppfordrer Zoon Politikon deg til å tenke gjennom hvordan du vil at din studiehverdag skal være – og ved semesterstart stille opp på Allmøte for å se til at vi som studenter benytter oss av muligheten vi har til å utøve makt.

Zoon Politikon 1/2006: Arbeidsliv

Arbeidslivet venter

En dag skal jeg ut i arbeidslivet, og den dagen nærmer seg stadig mer og mer. Med bakgrunn fra statsvitenskap på Blindern er det ikke så lett å vite hva en skal ta seg til når studietida er over. Mange som studerer statsvitenskap ser for seg en framtid i Utenriksdepartementet eller kanskje på Statsministerens kontor. Mest sannsynlig er det vel at de feste av oss havner i et traust direktorat eller som en middels fornøyd kommunebyråkrat. På en annen side er det ikke uvanlig at statsvitere blir karakterisert som en potet – vi kan brukes til alt. Vi ser at næringslivet i stadig større grad viser interesse for statsvitere, og vår utdanning blir mer og mer anerkjent på arbeidsmarkedet. Likevel er arbeidsmarkedet hardt, og det er vår oppgave å reklamere for oss selv. Vi har nok en del å lære av studentene på BI som driver intens markedsføring av seg selv og sine faglige kvaliteter. Det er ikke lenger slik at statsvitere er forbeholdt jobber i det offentlige, men for at vi skal vinne fram innenfor andre felt må vi synliggjøre oss selv. Her på instituttet har Det Machiavelliske Samfund opprettet en arbeidslivsgruppe som skal jobbe med å synliggjøre karrieremuligheter for statsvitere, og gjøre oss studenter bedre forberedt på møtet med arbeidslivet. Det er nettopp slike tiltak vi trenger for å styrke vår egen profl utad.Statsvitenskap er også et fag som godt lar seg kombinere med andre fag, for eksempel jus, økonomi, historie, sosiologi osv. Jeg tror at slike kombinasjoner er nyttige ikke bare fordi vi lærer noe om andre fag, men fordi det er med på å sette det vi kan fra statsvitenskap i et perspektiv. Å ha en annen type faglig input enn statsvitenskap bidrar til at vi i enda større grad er i stand til å tenke kritisk, trekke opp lange linjer og se sammenhenger, og bruke våre analytiske evner. Dette er verdifull kunnskap uansett hva slags jobb en havner i til slutt. Kanskje er det heller ikke karakterene våre som er det avgjørende den dagen vi er på jobbintervju. Betydningen av å delta i aktiviteter både på Blindern og utenfor viser seg å være stor. Det samme gjelder faktisk deltidsjobber. De studentene som har hatt verv i organisasjoner, drevet med studentaktiviteter eller hatt en deltidsjobb kan vise til stor arbeidskapasitet og feksibilitet samt personlige egenskaper som engasjement og utadvendt personlighet.Det er ikke tvil om at det kan være vanskelig å få jobb, ikke bare for statsvitere men for akademikere innen samfunnsfag og humaniora. Selv om vi er som poteten er det også et alternativ å ha noe helt annet å falle tilbake på – for eksempel kroppsbygging…

Zoon Politikon 3/2005: Instituttet

Hverdagen vår er preget av små og store valg. Denne høsten har vi hatt flere viktige valg. Vi har hatt Stortingsvalg og rektorvalg. Stortingsvalget var preget av store endringer i partienes oppslutning, og endte med et regjeringsskifte. Rektorvalget hadde rekordstor oppslutning, men var allikevel oppsiktsvekkende lav (12,3 %). Hvorfor velger vi som vi gjør? Eller hvorfor velger vi å ikke velge?Velger vi kun ut ifra egeninteresse? Er mennesket et rasjonelt vesen i den forstand at vi foretar en avveining av kostnader og gevinster når vi står ovenfor ulike handlingsvalg? Hvis vi søker å nyttemaksimere våre interesser, er det en god idé å engasjere seg i en studentforening. I en forening kan du høste mange gevinster. Både sosiale og faglige. Slik kan du velge å være med på å skape en bedre studiehverdag. Mange studenter er sikkert engasjerte på flere områder, men engasjementet rettet mot instituttet er heller labert. Med over tusen statsvitenskapsstudenter er det flaut at under femti møter opp på Allmøtet. Kanskje skyldes det lave engasjementet dårlig informasjon fra foreningenes side. Kanskje er det slik at studentene ikke vet hva vi egentlig driver med, eller hvordan man blir med. Hva skjer på instituttet? Zoon Politikon ønsker å bedre engasjementet blant statsvitenskapsstudenter ved å sette fokus på hva som skjer ved Institutt for Statsvitenskap. I denne utgaven av ZP kan dere blant annet lese om ulike foreninger på instituttet, og om faglunsjer med sprengkraft. Skyldes ditt ikke-engasjement at du er dritt lei av hele Blindern, kan du velge å reise bort for et semester eller to. Det er kanskje et vanskelig og stort valg for mange, men mulighetene er der. ISV sender deg gjerne ut i verden!Som ny redaktør i ZP har også jeg gjort noen valg. Zoon Politikon har invitert Fagutvalget og Det Machiavelliske Samfund til å presentere sitt arbeid. Også Instituttleder Per Kristen Mydske vil få en fast spalte i ZP fremover. Zoon Politikon skal være noe mer enn summen av de enkelte artiklene. Derfor kan et tettere samarbeid med de andre foreningene på instituttet bidra til å skape et bedre studentmiljø og en tilhørighetsfølelse på statsvitenskap. Er du ikke fornøyd, så gjør noe med det!
Hverdagen vår er preget av små og store valg. Denne høsten har vi hatt flere viktige valg. Vi har hatt Stortingsvalg og rektorvalg. Stortingsvalget var preget av store endringer i partienes oppslutning, og endte med et regjeringsskifte. Rektorvalget hadde rekordstor oppslutning, men var allikevel oppsiktsvekkende lav (12,3 %). Hvorfor velger vi som vi gjør? Eller hvorfor velger vi å ikke velge?Velger vi kun ut ifra egeninteresse? Er mennesket et rasjonelt vesen i den forstand at vi foretar en avveining av kostnader og gevinster når vi står ovenfor ulike handlingsvalg? Hvis vi søker å nyttemaksimere våre interesser, er det en god idé å engasjere seg i en studentforening. I en forening kan du høste mange gevinster. Både sosiale og faglige. Slik kan du velge å være med på å skape en bedre studiehverdag. Mange studenter er sikkert engasjerte på flere områder, men engasjementet rettet mot instituttet er heller labert. Med over tusen statsvitenskapsstudenter er det flaut at under femti møter opp på Allmøtet. Kanskje skyldes det lave engasjementet dårlig informasjon fra foreningenes side. Kanskje er det slik at studentene ikke vet hva vi egentlig driver med, eller hvordan man blir med. Hva skjer på instituttet? Zoon Politikon ønsker å bedre engasjementet blant statsvitenskapsstudenter ved å sette fokus på hva som skjer ved Institutt for Statsvitenskap. I denne utgaven av ZP kan dere blant annet lese om ulike foreninger på instituttet, og om faglunsjer med sprengkraft. Skyldes ditt ikke-engasjement at du er dritt lei av hele Blindern, kan du velge å reise bort for et semester eller to. Det er kanskje et vanskelig og stort valg for mange, men mulighetene er der. ISV sender deg gjerne ut i verden!Som ny redaktør i ZP har også jeg gjort noen valg. Zoon Politikon har invitert Fagutvalget og Det Machiavelliske Samfund til å presentere sitt arbeid. Også Instituttleder Per Kristen Mydske vil få en fast spalte i ZP fremover. Zoon Politikon skal være noe mer enn summen av de enkelte artiklene. Derfor kan et tettere samarbeid med de andre foreningene på instituttet bidra til å skape et bedre studentmiljø og en tilhørighetsfølelse på statsvitenskap. Er du ikke fornøyd, så gjør noe med det!

Zoon Politikon 1/2003: Europa

Vi kan stadig lese i avisene om vanskelighetene for akademikeremed å få seg jobb. De står rundt 100 000 i ledighetskøen, og det eringen umiddelbare forhåpninger om bedring. Samtidig ser man at detfinnes ledige jobber, men de arbeidsledige er for godt kvalifiserte til åville besette dem.I følge Karrieresenteret er heldigvis ikke situasjonen så alvorlig forstatsvitere. For den som har hovedfag er det muligheter for å finne segjobb. For de som fortsatt har flere år igjen å studere, vil forhåpentligvissituasjonen på arbeidsmarkedet bedre seg før de skal ut på jobbjakt.Samtidig som arbeidsmarkedet strammer seg for akademikere blirkvalitetsreformen innført på norske læresteder. Reformen muliggjørtverrfaglige bachelor-grader, og reduserer faren for å bli evig studentsom surrer rundt fra grunnfag til grunnfag på Blindern. Vil ikke denneforenklingen av lengre studieløp gjøre det enklere og mer fristende forfremtidige studenter å fullføre høyeregrad-studier ved universitetet? Ogvil ikke dette føre til enda større trykk fra akademikere påarbeidsmarkedet? Med ferdigstøpte, tverrfaglige grader vil det også bliflere studenter med de samme kvalifikasjonene som søker på de sammejobbene, mens andre fagkombinasjoner kan bli mer sjeldne.Som statsvitere er jobb i den offentlige forvaltningen en sannsynligfremtidsutsikt for oss. Også her skjer det endringer. Med Arbeid- ogadministrasjonsminister Victor Normans utflytting av offentlige tilsyntil distriktene vil mange av våre fremtidige arbeidsplasser forsvinne utav hovedstaden. For de som ikke har etablert seg i Oslo under studietidenkan kanskje dette være en fordel – mobil, ung arbeidskraft kan væreetterspurt ved utflytting. For de som derimot har slått rot i områdetrundt Blindern fører Normans distriktspolitikk til enda færre jobber åsøke på.Fremtiden byr utvilsomt på endringer i jobbsituasjonen for de som erferdig med å studere. Så får vi bare håpe at Karrieresenteret også ifremtiden kan melde om jobbmuligheter for nyutdannede statsvitere.

V
i kan stadig lese i avisene om vanskelighetene for akademikeremed å få seg jobb. De står rundt 100 000 i ledighetskøen, og det eringen umiddelbare forhåpninger om bedring. Samtidig ser man at detfinnes ledige jobber, men de arbeidsledige er for godt kvalifiserte til åville besette dem.I følge Karrieresenteret er heldigvis ikke situasjonen så alvorlig forstatsvitere. For den som har hovedfag er det muligheter for å finne segjobb. For de som fortsatt har flere år igjen å studere, vil forhåpentligvissituasjonen på arbeidsmarkedet bedre seg før de skal ut på jobbjakt.Samtidig som arbeidsmarkedet strammer seg for akademikere blirkvalitetsreformen innført på norske læresteder. Reformen muliggjørtverrfaglige bachelor-grader, og reduserer faren for å bli evig studentsom surrer rundt fra grunnfag til grunnfag på Blindern. Vil ikke denneforenklingen av lengre studieløp gjøre det enklere og mer fristende forfremtidige studenter å fullføre høyeregrad-studier ved universitetet? Ogvil ikke dette føre til enda større trykk fra akademikere påarbeidsmarkedet? Med ferdigstøpte, tverrfaglige grader vil det også bliflere studenter med de samme kvalifikasjonene som søker på de sammejobbene, mens andre fagkombinasjoner kan bli mer sjeldne.Som statsvitere er jobb i den offentlige forvaltningen en sannsynligfremtidsutsikt for oss. Også her skjer det endringer. Med Arbeid- ogadministrasjonsminister Victor Normans utflytting av offentlige tilsyntil distriktene vil mange av våre fremtidige arbeidsplasser forsvinne utav hovedstaden. For de som ikke har etablert seg i Oslo under studietidenkan kanskje dette være en fordel – mobil, ung arbeidskraft kan væreetterspurt ved utflytting. For de som derimot har slått rot i områdetrundt Blindern fører Normans distriktspolitikk til enda færre jobber åsøke på.Fremtiden byr utvilsomt på endringer i jobbsituasjonen for de som erferdig med å studere. Så får vi bare håpe at Karrieresenteret også ifremtiden kan melde om jobbmuligheter for nyutdannede statsvitere.

Zoon Politikon 2/2002

M
ens du venter på Bush, kan du like godt lese ZoonPolitikon. Vi har ikke noe valg vi i lille Norge, derfor er detingen vits med debatt. Diskutere krig og fred og sånn. Guttaboys, Petersen og Bush, tar hverandre i hendene og sier: “Vier gutter vi, vi står mens vi tisser vi!”. Tøffe som de er, malerde fanden på veggen i Saddams presidentpalass. Den ene medtøff cowboyslang, han andre opptredende som en flau “Erna-wannabe”. De skal ordne opp for oss, med bomber og trusler.Så ikke bry deg, ellers…Det er vanskelig å se at Saddam er blitt noen verre tyrann påsine eldre dager. Han har jo stort sett vært ille hele tiden.Forskjellen er at også USA har skaffet seg et primatvesen, ogda lukter det krig. Dessverre for Iraks innbyggere, har USAsinnbyggere blitt krigshissige etter 11.september. Da er det velikke annet å gjøre enn å vente. Vente på Bush. Han skal bareta en kopp kaffe med Sikkehetsrådet og Jan Petersen først. Såda debatterer vi ikke her i Norge, det passer seg ikke. ZoonPolitikon er redd det politiske mennesket i deg blir litestimulert av norsk utenriksdebatt. Derfor bør du la pensum fåta seg en hvil, og lese vårt siste nummer av “det politiskevesen”. Sånn mens du venter på at Bush skal bli ferdig medkaffen…

Mens du venter på Bush, kan du like godt lese ZoonPolitikon. Vi har ikke noe valg vi i lille Norge, derfor er detingen vits med debatt. Diskutere krig og fred og sånn. Guttaboys, Petersen og Bush, tar hverandre i hendene og sier: “Vier gutter vi, vi står mens vi tisser vi!”. Tøffe som de er, malerde fanden på veggen i Saddams presidentpalass. Den ene medtøff cowboyslang, han andre opptredende som en flau “Erna-wannabe”. De skal ordne opp for oss, med bomber og trusler.Så ikke bry deg, ellers…Det er vanskelig å se at Saddam er blitt noen verre tyrann påsine eldre dager. Han har jo stort sett vært ille hele tiden.Forskjellen er at også USA har skaffet seg et primatvesen, ogda lukter det krig. Dessverre for Iraks innbyggere, har USAsinnbyggere blitt krigshissige etter 11.september. Da er det velikke annet å gjøre enn å vente. Vente på Bush. Han skal bareta en kopp kaffe med Sikkehetsrådet og Jan Petersen først. Såda debatterer vi ikke her i Norge, det passer seg ikke. ZoonPolitikon er redd det politiske mennesket i deg blir litestimulert av norsk utenriksdebatt. Derfor bør du la pensum fåta seg en hvil, og lese vårt siste nummer av “det politiskevesen”. Sånn mens du venter på at Bush skal bli ferdig med kaffen……

Zoon Politikon 1/2002

Vi går nå inn i en spennende tid. Det nærmer seg eksamen, og eksamensangsten stiger i takt med temperaturen i solveggen. Slik hardet vært siden tidenes morgen; i eksamenstida allierer de vitenskapeligansatte seg med vægudene, og sammen tyner de allerede hardt arbei-dende studenter…Takket være grunnfagsreformen har det dessuten blitt litt mer spen-nende å være fersk student på statsvitenskap. Aktualitetssymposiethar definitivt inspirert studentene på ny grunnfagsordning til å holdeseg i ”lesemodus”. Etter en mannsalder med statsvitenskap ved Uni-versitet i Oslo er det nærmest ubegripelig at  noe liknende ikke har værttilbudt studentene på lavere grad før. Siden oppslutningen om foredra-gene var stor, og studentene var entusiastiske, skal en ikke se bort fra atISV gjentar suksessen.Det er vel og bra at instituttet i og med aktualitetssymposiet variererundervisningen, og dermed får studentene til å holde ut litt lenger pålesesalen. Like viktig er det at ISV derved bidrar til å skape og styrkestudentenes samfunnsengasjement. Aktualitetssymposiet gir et viktigsignal om hvordan instituttet vil at studentene skal være. De samfunns-engasjerte studentene makter i større grad å se sammenhengen mellomteori og dagsaktuelle politiske hendelser, de deltar altså mer aktivt i sinegen lærings- og modningsprosess. De vil også være bedre skikket til ågå ut i samfunnet fordi de, i tillegg til sin faglige ballast, har evne til åstille kritiske spørsmål til det systemet de er en del av.Instituttet leggerlista høyt for seg selv når de skal følge opp aktualitetssymposiet, og detskal de også gjøre. La det ikke være noen tvil om at studentenes initiativog engasjement er egenskaper som verdsettes, også i akademia.

Zoon Politikon 1/2001

Statsvitenskap

er et fag i utvikling for tiden. Vi oppleverreformer på grunnfag, i tillegg har regjeringen foreslått åkorte hovedfaget ned fra seks til fem år, hvorhovedoppgaven skal erstattes av en mindre masteroppgave.Reformer kan nok være påkrevet, men det stiller bådestudenter og vitenskapelig ansatte ovenfor nyeutfordringer. Grunnfagsreformen innebærer en”modulisering” av komparativ politikk, internasjonalpolitikk, offentlig politikk og administrasjon og politiskteori. Videre skal man skal avlegge separate eksamener,og undervisningen stykkes mer opp. Dette kan føre til forkunstige skiller i de nevnte fagområdene. Statsvitenskaper et mangfoldig fag, og for å spesialisere seg senere istudiet, er det viktig å inneha en generell kompetanse ide ulike fagdisiplinene. Det bør fortsatt oppfordres til å sesammenhenger på tvers av faginndelingen, slik atstudentene er i stand til å betrakte problemer ut fra flereforskjellige perspektiver og fagområder.Det rådende paradigmet innenfor statsvitenskapeligforskning synes i dag å være en fokusering på teoretiskmangfold. På hovedfag ser vi for eksempel at stadig flereoppgaver benytter seg av teorier som går på tvers av dentradisjonelle faginndelingen. Dette er kanskje særligtydelig innenfor studier av europeisk integrasjon hvorteori innenfor IP og OPA synes å befrukte hverandregjensidig. ”Statsvitenskapelige utsyn” er tittelen på bokaInstitutt for statsvitenskap lanserte i vinter, og la oss håpeat de nye reformene ikke fører til at ”utsynet” blir erstattetav ”tunnelsyn”.Konsekvensene av å erstatte et hovedfag med enmastergrad kan også vekke grunn til bekymring.Hovedoppgavens status har blitt oppgradert de siste 50 år.I dag blir hovedoppgaven klassifisert som ”forskning” ogden blir betraktet som en kilde på linje med andrevitenskapelige publikasjoner. Det er grunn til å frykte aten innkorting av hovedfag vil gå på bekostning av fagligfordypelse og selvstendighet. Reformer som ikke fremmererkjennelse og dannelse innenfor faget, er vi ikke tjentmed.

Statsvitenskap er et fag i utvikling for tiden. Vi oppleverreformer på grunnfag, i tillegg har regjeringen foreslått åkorte hovedfaget ned fra seks til fem år, hvorhovedoppgaven skal erstattes av en mindre masteroppgave.Reformer kan nok være påkrevet, men det stiller bådestudenter og vitenskapelig ansatte ovenfor nyeutfordringer. Grunnfagsreformen innebærer en”modulisering” av komparativ politikk, internasjonalpolitikk, offentlig politikk og administrasjon og politiskteori. Videre skal man skal avlegge separate eksamener,og undervisningen stykkes mer opp. Dette kan føre til forkunstige skiller i de nevnte fagområdene. Statsvitenskaper et mangfoldig fag, og for å spesialisere seg senere istudiet, er det viktig å inneha en generell kompetanse ide ulike fagdisiplinene. Det bør fortsatt oppfordres til å sesammenhenger på tvers av faginndelingen, slik atstudentene er i stand til å betrakte problemer ut fra flereforskjellige perspektiver og fagområder.Det rådende paradigmet innenfor statsvitenskapeligforskning synes i dag å være en fokusering på teoretiskmangfold. På hovedfag ser vi for eksempel at stadig flereoppgaver benytter seg av teorier som går på tvers av dentradisjonelle faginndelingen. Dette er kanskje særligtydelig innenfor studier av europeisk integrasjon hvorteori innenfor IP og OPA synes å befrukte hverandregjensidig. ”Statsvitenskapelige utsyn” er tittelen på bokaInstitutt for statsvitenskap lanserte i vinter, og la oss håpeat de nye reformene ikke fører til at ”utsynet” blir erstattetav ”tunnelsyn”.Konsekvensene av å erstatte et hovedfag med enmastergrad kan også vekke grunn til bekymring.Hovedoppgavens status har blitt oppgradert de siste 50 år.I dag blir hovedoppgaven klassifisert som ”forskning” ogden blir betraktet som en kilde på linje med andrevitenskapelige publikasjoner. Det er grunn til å frykte aten innkorting av hovedfag vil gå på bekostning av fagligfordypelse og selvstendighet. Reformer som ikke fremmererkjennelse og dannelse innenfor faget, er vi ikke tjent med.

Zoon Politikon 1/2000: Maktens mange ansikter

Det har i det siste blitt en del diskusjoner om begrepetmakt blant studentene her på instituttet. Debatten fulgteetter en artikkel i Aftenposten som viste at for en av femstudenter var utsiktene til makt det viktigste når det gjaldtvalg av studium.Statsvitenskap burde ikke studeres ut fra et ønske ommakt for maktens egen skyld, men ut fra et ønske om åvære i stand til å gjenkjenne hvordan makt brukes og kanmisbrukes. Studiet av statsvitenskap er et hjelpemiddel tilå forstå politiske sammenhenger og forklare hvorforhendelser inntrer, både på det nasjonale og det inter-nasjonale plan.Gjennom økt forståelse er kunnskap derfor også makt,en makt man som akademiker bør være seg bevisst, ogbruke varsomt. Selve hensikten med vår utdannelse errefleksjon fra flere vinkler, og argumenter som måunderbygges. Det er mitt håp at denne lærdommen ikkevil gå tapt i kampen om karrierer,  og at søken etter maktikke skjer for makten alene.Sakens egentlige kjerne er med andre ord ikke ådiskutere hvorvidt man ønsker makt eller ikke makt, menå tenke gjennom hva slags makt man ønsker, hvorfor manønsker den og hva man vil bruke den til.

Zoon Politikon 2/1999: Hovedfag

Bare et fåtall av de nye hovedfagsstudentenebenytter seg av tilbudet om innføringsveileder.Institutt for statsvitenskap vil legge om ordnin-gen og mener den er for kostbar. Veilederne vihar snakket med, mener selv de har bedre tingå bruke dagene sine på.Vi ser at studentene og professorene for engangs skyld er enige og fordømmer ordningen.Men hvorfor har det gått slik? Denne ordningenskulle jo sikre gjennomstrømningen og konti-nuiteten blant studentene. Skremmende tallviser at bare 3.5% av studentene klarer hoved-fagsstudiet på normert tid.Med innføringsveiledningene håpet manblant annet at studentene skulle bli noe merforberedt på hva som ville møte dem understudiet.Men hvem tør vel snakke med blaserte pro
fessorer som selv mener de har bedre ting åbruke tiden til? Veiledningen var ment å væ-re den første velkomsten til de nye studentene.Et møte der studenten får råd om sin fagligeutvikling og om sin tid her på instituttet. Deter denne dimensjonen det ser ut til at manhar glemt. Instituttet igangsatte et vel-menende system, men klarer ikke å forvaltedet skikkelig. Det er synd fordi jeg tror ”detkreative møtet” mellom student og fagpersonvil bli stadig viktigere. Ikke bare for stud-entene, men også for instituttet hvis defortsatt ønsker å bli sett på som en seriøsutdanningsinstitusjon.Jeg håper nå at instituttet griper fatt i disseproblemstillingene. Det må utarbeides enfelles innholdsplan for disse veilednings-timene. Dernest gjelder det å omvende hold-ningen til de fagansatte og få dem til å forståat læringsmiljø er det samme som fagmiljø.

Bare et fåtall av de nye hovedfagsstudentenebenytter seg av tilbudet om innføringsveileder.Institutt for statsvitenskap vil legge om ordnin-gen og mener den er for kostbar. Veilederne vihar snakket med, mener selv de har bedre tingå bruke dagene sine på.Vi ser at studentene og professorene for engangs skyld er enige og fordømmer ordningen.Men hvorfor har det gått slik? Denne ordningenskulle jo sikre gjennomstrømningen og konti-nuiteten blant studentene. Skremmende tallviser at bare 3.5% av studentene klarer hoved-fagsstudiet på normert tid.Med innføringsveiledningene håpet manblant annet at studentene skulle bli noe merforberedt på hva som ville møte dem understudiet.Men hvem tør vel snakke med blaserte professorer som selv mener de har bedre ting åbruke tiden til? Veiledningen var ment å væ-re den første velkomsten til de nye studentene.Et møte der studenten får råd om sin fagligeutvikling og om sin tid her på instituttet. Deter denne dimensjonen det ser ut til at manhar glemt. Instituttet igangsatte et vel-menende system, men klarer ikke å forvaltedet skikkelig. Det er synd fordi jeg tror ”detkreative møtet” mellom student og fagpersonvil bli stadig viktigere. Ikke bare for stud-entene, men også for instituttet hvis defortsatt ønsker å bli sett på som en seriøsutdanningsinstitusjon.Jeg håper nå at instituttet griper fatt i disseproblemstillingene. Det må utarbeides enfelles innholdsplan for disse veilednings-timene. Dernest gjelder det å omvende hold-ningen til de fagansatte og få dem til å forståat læringsmiljø er det samme som fagmiljø.