8A2117BF-BEEF-4905-B4EA-2A4333E7EB73_cx36_cy6_cw64_mw1024_s_n_r1

Kazakhstan – c’est moi!

Tekst av Christian Magnus Engeness

“There will be no festivities on my birthday,” Kazakhstan’s president told administrators in March. “That’s an order.”

Nursultan Nazarbaev – hvem er han?

Det enkle og kjedelige svaret er: Kazakhstans president siden 1989. Det mer morsomme og i noen grad spennende svaret, avhengig av hvordan man vil egentlig tolke ord som «morsomt» eller «spennende», er: Kazakhstans eneveldige hersker og landets ubestridte leder med skikkelig stor U siden 1989, kanskje med tittel som Imperator, som har blitt gjenvalgt siden april 2015 med overveldende støtte; 98 % av stemmene gikk til ham.

Mannen som vokste opp under beskjedne levekår, og som sønn av kasakhiske bønder, har utvilsomt kommet meget langt i livet sitt; presidentembetet som milepæl i hans politiske karriere kan tjene som inspirasjon til alle maktdrevne personer med ambisiøse mål som etter hvert blir oppnådd. En viktig faktor blir tålmodighet. Nazarbaevs politiske karriere kan sammenlignes med Bresjnev da begge to jobbet seg gradvis oppover til det kommunistiske maktapparatet- politbyrået.

 

Leder for livstid

Det er en nedskrevet regel ved de fleste demokratier med republikansk styreform at presidentembetet skal beholdes ved maksimalt to kontinuerlige perioder; F.D. Roosevelt, som var USAs president under andre verdenskrig og fremleggingen av «The New Deal» som middel til å bekjempe arbeidsløshet i landet som følge av børskrakket i New York i 1929 som bidro til Den Store Depresjonen, står som et særtilfelle da han styrte landet i tre strake perioder. Slike begrensninger gjelder ikke for Kazakhstans allerellskede, allvitende og allmektig Imperator; han har regjert Kazakhstan siden 1989 helt uavbrutt.

I 2016 blir det 27 år med Nursultan Nazarbaev ved tronen; han trenger bare å leve minst tre år til for å knuse Stalins styringsrekord av Sovjetunionen som varte i 29 år fra 1924 til 1953. Rett og slett ikke verst. På samme måte som Putin har fått status som selve Russland, og Stalin før ham som selve Sovjetunionen etter Lenin, så har Nursultan Nazarbaev oppnådd en liknende status som ikke bare president av Kazakhstan, men staten Kazakhstan som seg selv. Ergo, staten- det er meg (l’État, c’est moi- sitat fra den franske solkongen Ludvid XIV).

Usynlige opponenter
Ethvert politisk regime er kjennetegnet av å ha noen som støtter makthaverne og noen som ikke gjør det, altså kritikere eller opponenter; begge ord er ganske like, på en måte som synonymer, avhengig av kontekst selvsagt. Man kan være kritisk uten å opponere det sittende regimet. Slik må tilfellet også være i Kazakhstan, gitt at det er helt umulig å fjerne enhver person som hadde kritiske synspunkter. Når det gjelder opponenter, og faktisk muligheten til å kunne konkurrere om presidentembetet, er tilfellet helt annet i Kazakhstan. Det samme gjelder mediefrihet som forutsetning for fri og rettferdig konkurranse og meningsutveksling.

Mediene er blitt utsatt, og er fortsatt utsatt, for sensur, noe som har vekket negative reaksjoner fra omverdenen som vektlegger demokrati og liberale friheter som tydeligvis ikke er en prioritet for Nazarbaev. Det eneste som teller er hans mening og hans ord. Alt annet er falsk informasjon. Av den grunn blir det vanskelig å finne noen opponenter; de er rett og slett blitt usynlige. Til og med Vladimir Putin, en leder mange i vesten betrakter som et erkeeksempel på en autoritær leder som følger i Stalins fotspor, har ikke klart å oppnå en lignende unilateral kontroll over mediene og opponenter, i tillegg til å kunne selv endre konstitusjonen som ville garantere presidentembetet for livstid. Nazarbaev derimot har klart det.

Makt er penger
Vi hører mange ganger at «penger er makt». Et eksempel er oligarkene som kunne påvirke politikk gjennom sin rikdom og dermed utøve makt over samfunnet som helhet, slik tilfellet hadde vært, og er i vesentlig stor grad, i Russland og Ukraina. Men man kan også snu det på hodet og si at «makt er penger».

Nursultan Nazarbaev er en autoritær leder som har klart å skaffe seg en stor formue som kommer ikke bare ham, men familien hans til gode. Mye av formuen skyldes oljeinntekter som har bidratt til å øke Kazakhstans velstandsnivå målt i BNP per capita, men også berike Imperatoren selv og hans innerste krets- en fellesnevner Nazarbaev har med Putin. Ifølge en russisk magasin anslås eiendeler til Nazarbaevs familie å være omtrent 7 milliarder amerikanske dollar. Livet er godt, for å si det rett ut, når du er enten sønn, datter, kona eller en annen slektning av Nursultan Nazarbaev.

Dobbeltmoral
Det virker som om det å ha regjert Kazakhstan med jernhånd siden 1989 har gitt den fremdeles nåværende presidenten Nazarbaev det inntrykket at det han sier skal gjelde andre men ikke seg selv. Med andre ord, et uttrykk for tydelig dobbeltmoral. Bakgrunnen bak dette er en nylig publisert artikkel fra The Guardian hvor det står at «Kazakhstans 75-år gamle president kaller for 63- år gamle embetsmenn å slutte». Unnskyld, men er ikke du selv en embetsmann, kjære President, eller har du endret konstitusjonen nok en gang som har løftet opp presidentens, det vil si din egen, status til disproporsjonale og ufattelige høyder at du ikke kan regnes som en embetsmann og derfor skal en slik regel ikke gjelde deg? Noe å tenke på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>