manedens_farge

Månedens statsviter april: Oluf Langhelle

 

langhelle

Av: Siri Elen Brattli

Månedens statsviter er Oluf Langhelle, professor på Institutt for medie-, kultur og  samfunnsfag  ved Universitetet i Stavanger. Langhelle tok hele utdannelsen sin på universitetet i Oslo, og har siden fulgt en karriere innen forskning. Først som vitenskapelig assistent, før veien fortsatte som forsker blant annet på RF-Rogalandsforskning (nå IRIS – International Research Institute of Stavanger). Han tok Dr. Polit. Graden ved UiO i 2000, og begynte som professor på Universitetet i Stavanger i 2006, hvor han underviser i politisk teori, miljøpolitikk og samfunnssikkerhet på bachelornivå, og bærekraftig utvikling og samfunnsansvar på master i endringsledelse.

Planen var ikke helt klar, og veien ikke helt åpenbar for Langhelle da han startet studiene ved Universitetet i Oslo. Han var langt fra sikker på hva han ville bli når han ble stor. Interessen for politikk hadde imidlertid alltid vært der, så han valgte studie ut fra det han syntes var spennende og begynte på statsvitenskap. Der tok han et kurs på hovedfag (som det het den gangen) i demokratiteori hvor professoren William M. Lafferty var foreleser. Han fikk et godt forhold til Lafferty og det var på et forskningsprosjekt ledet av Lafferty at han ble ansatt som forskningsassistent. Senere arbeidet han sammen med Lafferty på PROSUS (Program for Research and Documentation for a Sustainable Society) et forskningsprogram finansiert av forskningsrådet. Der jobbet han frem til -99. Deretter gikk veien til RF – Rogalandsforskning. Langhelle mener det kan være veldig nyttig å jobbe innen instituttsektoren. Det er et godt sted å være for dem som ønsker å forske og publisere forskning. I tillegg til at man får være med på et bredt spekter av prosjekter får en god trening i å skrive artikler og ikke minst i å søke om penger. Han syntes imidlertid det er deilig å jobbe innen akademia, som han gjør nå, hvor han i mye større grad kan velge hva han vil forske på.

En vanlig arbeidsdag består i veldig stor grad av undervisning, forberede undervisning, svare på mail, og veilede studenter. Han er veileder for studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Langhelle sitter både i doktorgradsutvalget og instituttstyret, så det blir også en del møter i forbindelse med dette, samt lærermøter. I tillegg til dette jobber han selvfølgelig med forskningsprosjektene sine. Akkurat nå forsker han på handelspolitikk og Doha-runde forhandlingene i World Trade Organization (WTO). Han er også med på et Canadisk forskningsprosjekt om Conceptual Innovations in Environmental Policy.og han arbeider på et prosjekt om Food Security finansiert av Forskningsrådet. Det blir derfor mye kveldsjobbing og han innrømmer at det ofte blir tatt skippertak i innspurten av prosjekter, og at han er avhengig av tidsfrister for å få ting gjort. Men han understreker at han stortrives i jobben sin. Det han syntes er så fantastisk er at han lærer noe nytt hele veien. Enten det er fra studenter, gjennom litteratur eller gjennom sin egen forskning. «Jeg føler meg privilegert, jeg føler jeg er på konstant voksenopplæring», sier Langhelle.

Langhelle har ikke noen utenlandserfaring fra studiene sine, men har derimot masse erfaring fra internasjonale forskningsprosjekter hvor en samarbeider med og besøker andre universiteter. Et av de første forskningsprosjektene han var med på startet med en workshop på Mansfield College, University of Oxford. Dette var en veldig spennende for Langhelle som knapt hadde hørt om Oxford. På den tiden var det ikke like vanlig å reise ut, verken for å jobbe eller for å studere. Skulle man studere var det sånn at man enten dro til Bergen eller til Oslo.

Langhelle har gode minner fra UiO og husker studiedagene som særdeles spennende. Mye av tiden gikk med til å sitte i kantina å røyke(!) og drikke kaffe mens diskusjonene gikk livlig med alt fra hobbesianere til hardbarka marxister, hele spekteret av politisk tilhørighet var til stede. Han var i tillegg aktiv i Latin-Amerika Gruppene i Norge (LAG), og endte karrieren som nestleder, uten noen gang å ha vært i Latin-Amerika.

At studenttilværelsen har endret seg mye siden han selv studerte er Langhelle enig i. Det er langt større muligheter for å reise og studere i utlandet og det blir nesten sett på som obligatorisk å ha deler av utdannelsen fra et utenlandsk universitet.. Han opplever også en endring av hvor mye mer yrkesrettet studentene er – og er nødt til å være – i dag. Det er et stort fokus på CV-bygging. «I dag er man mer opptatt av CVer og karriereplanlegging enn før. Jeg tror ikke dette er dumt å gjøre, men det er allikevel viktig å følge det man har interesse for, som man brenner for», sier en entusiastisk Langhelle. Å studere Statsvitenskap er absolutt ingen dum ting hevder Langhelle videre: «Det vi som statsvitere utvikler gjennom studiet er klassiske akademiske egenskaper – særlig analytiske evner. Man evner å ta de fleste problemstillinger og fremstille de på en god og saklig måte – vi kan skilte med analytiske evner på høyt nivå!».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>