manedens_farge

Månedens statsviter april: Sigmund Aas

Sigmund på oppdrag for UNHCR i forbindelse med Libya-krigen

Tidlig samfunnsinteressert
Sigmund Aas’ interesse for samfunnsfag og historie startet i tidlig alder, og allerede på barneskolen var O-fag (fag med lærestoff fra samfunnsfag og naturfag før reform 97) yndlingsfaget hans. Derfor falt det naturlig for ham å velge statsvitenskap for videre studier, spesielt etter at han oppdaget studiet på Høyskolen i Buskerud (HiBu), som kombinerer faget med menneskerettigheter.

For ham var kombinasjonen statsvitenskap og menneskerettigheter interessant fordi den tillater at man jobber humanitært og konkret med en sak som er større enn seg selv. «Dersom jeg kan påvirke og forbedre menneskers livssituasjon gjennom eget yrkesvalg, så er jeg veldig fornøyd», sier Aas. I løpet av utdannelsen på HiBu tok han ett semester ved Texas Tech University i USA, etter det tok han mastergrad i menneskerettigheter ved UiO og til slutt diplomstudier i internasjonale relasjoner ved det amerikanske iniversitetet i Cairo. Ved siden av studiene jobbet han i Utenriksdepartementet og i Midtøsten-seksjonen i Utlendingsnemda.

Publiser og spre arbeidet ditt!
Som man kan se har Aas mye erfaring, og da han ble bedt om å gi noen råd til nåværende og framtidige statsvitenskapsstudenter, kom han med flere gode. Det første rådet han kom med er å kombinere statsvitenskap med andre nøkkelkvalifikasjoner, som for eksempel jus, språk, økonomi. «Det er mange som tar statsvitenskap om dagen – kanskje flere enn markedet trenger», sier Aas. Man bør også jobbe med å få gode nok karakterer til å komme inn på mastergrad.

Han anbefaler også studenter å gjøre så mye som mulig ut av oppgavene sine. Når man skriver en oppgave bør man ikke bare skrive med tanke på at læreren skal lese den, og at den deretter skal legges vekk og glemmes. Hvis man skriver med kvalitet og god layout bør man spre oppgaven etterpå. Selv leverte han bacheloroppgaven sin til biblioteket, slik at den ble registrert i bibsys, og ser at den ofte blir utlånt. En annen måte å spre arbeidet sitt er å legge det ut på blogger. Et eksempel er Masterbloggen, hvor man kan legge ut en kortversjon av masteroppgaven sin. Aas fikk gitt ut masteroppgaven sin ved et tysk forlag som heter Lambert Academic Publishing, og mener at andre studenter også bør ta kontakt med dem for å høre om de er interessert i arbeidet deres. Det kan være givende og inspirerende for studiene å vite at andre kan dra nytte av arbeidet man har gjort, samtidig som man har noe å vise til når man søker jobb.

Et tredje råd han gir er å engasjere seg i frivillig arbeid og ta verv under utdannelsen. For statsvitenskapsstudenter som studerer politikk vil det være naturlig å delta i politisk arbeid selv – enten studentpolitisk, lokalpolitisk eller rikspolitisk. Andre muligheter for godt nettverk og gode utviklingsmuligheter er hjelpeorganisasjoner som Røde Kors.

Nå er Aas førstekonsulent i Utlendingsnemda og jobber med behandling av klager på avslag på asylsøknader. Han sier at studiene var veldig relevante i forhold til jobben, fordi en viktig del er å holde seg oppdatert på sikkerhetssituasjonen i forskjellige deler av verden. «Vi må tolke begivenheter i lys av etniske, nasjonalistiske, religiøse og politiske dimensjoner. Her kommer statsviternes faglige styrker frem». Det viktigste med jobben er å sørge for at mennesker som står i fare for å bli utsatt for forfølgelse eller grove brudd på menneskerettighetene, ikke blir sendt tilbake.

Skriver Skammens historie
I tillegg til i jobben i Utlendingsnemda, bruker han statsvitenskapskompetansen i et bokprosjekt om Norges historie mellom 1814 og 2014. Boken skal hete «Skammens historie», og har fokus på den norske stats mørke sider, og da først og fremst menneskerettighetsbruddene begått i Norge. Han skriver boken i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, sammen med en annen statsviter utdannet på Blindern. I dette prosjektet har statsvitenskapstudiet vært veldig nyttig, med hensyn til å vurdere informasjonen de finner, bruke variert og solid kildebruk og skrive kvalitativt.

Til slutt gir Aas tre tips for hvordan man kan gjøre seg mer attraktiv for arbeidsgivere:

«1. Ansett deg selv! Skriv kronikker, artikler, papere og jobb frivillig. Dette gir deg ikke arbeidserfaring i tradisjonell forstand, men det viser hvem du er og at du er ung og sulten.

2. Om du er i tvil om du er kvalifisert til å få en jobb, så søk! Det er ikke noe å lure på. I verste fall får du ikke jobben, og det har bare kostet deg et frimerke.

3. Studer i utlandet gjennom utveksling eller jobb frivillig der, f.eks. gjennom Røde Kors Ungdomsdelegatprogram, TIPH, Latinamerikagruppene, etc. Du vet aldri når denne erfaringen kommer til nytte, og livet består ofte av tilfeldigheter».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>