manedens_farge

Månedens statsviter januar: Geir Hønneland

Geir Hønneland

Av: Mia Haave

Geir Hønneland skrev sin hovedoppgave om den norsk-russiske fiskeriforvaltningen i Barentshavet, og ikke helt tilfeldig ble oppgaven skrevet til sjøs! I dag er Hønneland direktør ved Fridtjof Nansens Institutt – stedet han som student drømte om å jobbe ved. Les videre for å finne ut mer om veien fra Barentshavet til FNI!

 

Navn: Geir Hønneland
Alder: 49 år
Hjemsted: Bærum
Utdanning: Dr.polit. i statsvitenskap fra UiO (2000)
Nåværende stilling: Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt

 

Hvorfor valgte du å studere statsvitenskap?
Jeg hadde gått Forsvarets russiskkurs og tatt mellomfag i russisk samt det som den gang het øststatskunnskap (pluss et halvårsstudium i polsk, men det har jeg glemt!). Etter det ønsket jeg å fylle på med noe mer matnyttig og valgte statsvitenskap. Planen var egentlig å ta hovedfag i russisk, men så syntes jeg statsvitenskap var så interessant at jeg valgte det isteden.

 

Hvilke karrieredrømmer hadde du som student?
Tro det eller ei, men da jeg så hvor studiet bar hen tematisk, altså mot nordområdene, var faktisk drømmen å en gang komme til Fridtjof Nansens Institutt!

 

Hvordan har veien fra lesesalen til din nåværende jobb vært?
Bakgrunnen min er nok litt spesiell. Etter Forsvarets russiskkurs arbeidet jeg fem år i kystvakten i Barentshavet, og jeg tok hele studiet ved siden av jobben. Den gang var det ikke noe obligatorisk oppmøte på forelesninger eller seminarer, og jeg fikk faktisk lest mer når jeg var på sjøen enn når jeg var «hjemme» på Blindern mellom toktene. På Blindern ble jeg ofte gående og surre litt, men på havet var livet behagelig og strukturert. Det var frokost halv åtte, og så var det å gå til kontorpulten på lugaren og lese fram til lunsj, dersom det ikke var inspeksjoner av fiskefartøy på gang. Hele hovedoppgaven min, om den norsk-russiske fiskeriforvaltningen i Barentshavet, ble skrevet til sjøs, med kontorstolen spent fast med strikk når det stormet ute!

Rett etter hovedfag fikk jeg jobb som forsker ved Norut i Tromsø, og to år etter fikk jeg doktorgradsstipend og ansettelse ved Fridtjof Nansens Institutt. Her har jeg vært siden. Jeg hadde 8-9 år bak meg som forskningsleder og assisterende direktør før jeg tok over som direktør i april 2015.

 

Hvordan bruker du lærdommen fra statsvitenskapsstudiet i ditt daglige virke og hvorfor er statsvitenskap relevant for dine arbeidsområder?
Jeg jobber som utenrikspolitisk forsker, så det sier seg egentlig selv. Jeg trekker på ulike deler av statsvitenskapen, og også andre samfunnsfag, i mitt arbeid. Jeg er pragmatisk og har få teoretiske kjepphester.

 

Hva tror du er grunnen til at du har lykkes så godt med karrieren?
Takk for det! Jeg var nok litt på rett sted til rett tid, med kompetanse i både russisk språk og om norsk-russiske relasjoner i nord akkurat idet grensen var i ferd med å «åpne seg». Ellers har det vært hardt arbeid, rett og slett. Jeg har vært veldig orientert mot å publisere, og jeg har vært målrettet. Jeg er egentlig ikke noen spesielt god verken teoretiker eller empiriker, men jeg er god analytisk, tror jeg. Jeg synes det er moro å skrive, særlig bøker, og jeg jobber mye med språket. Og så synes jeg forskningspolitikk og -ledelser er gøy, så jeg har blitt trukket mer i den retning de senere år.

 

Har du noen tips og råd til nåværende statsvitenskapsstudenter generelt, og til de som vil jobbe med Nordområdeproblematikk spesielt?
Mitt tips, i alle fall til dem som ønsker seg inn i instituttsektoren, er å få seg en solid empirisk base. Vi er oppdragsfinansierte og trenger kontinuerlig påfyll av eksternt finansierte prosjekter. Forskningsrådsprosjekter gir ofte rom for en viss teoretisk fordypning, men også her er empirien i stor grad i sentrum. Mange forskningsrådsprogrammer finansieres av brukere, som myndigheter og næringsliv, og de vil ha kunnskap som er relevant. Når vi rekrutterer folk, er det et inngangskrav at man har gode karakterer, men særlig interessante for oss er kandidater som også har et par år med praktisk arbeid på baken, for eksempel fra et departement, næringsliv eller en internasjonal organisasjon. Vi anbefaler egentlig ikke nyutdannede mastere å gå rett inn i et PhD-løp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>