manedens_farge

Månedens statsviter januar: Terje Grytbakk

NLF

Først ut som «Månedens statsviter» i 2013 er Terje Grytbakk. Grytbakk gikk i 1993 ut av Universitet i Oslo etter at han avla hovedoppgave i statsvitenskap. Siden den gangen har han opparbeidet seg lang erfaring innenfor vei og samferdsel og bruker statsvitenskapen hver dag i stillingen som avdelingssjef for næringspolitikk i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Grytbakk vokste opp i en samfunnsengasjert familie, med en far som var journalist og redaktør i lokalavisen Arbeidets Rett, og var lokalpolitiker for Arbeiderpartiet på fritiden. Det ble dermed mye diskusjon om samfunn og politikk, noe som fort smittet over på Grytbakk og vekket hans interesse. Valget om å studere statsvitenskap, ble likevel tatt senere.

Etter førstegangstjenesten var jeg i villrede om veien videre og begynte mer eller mindre tilfeldig på Distriktshøgskolen i Hedmark, hvor jeg studerte administrasjon og ledelse. Et av fagene var organisasjonsteori som en guru i statsvitenskap, Jorolv Moren, foreleste i. Da kom den akademiske interessen for politikk og administrasjon frem for fullt, og statsvitenskap dukket for alvor opp som en mulig utdanningsvei. Valget sto til slutt mellom jus og statsvitenskap. Etter en del vurderinger frem og tilbake valgte jeg statsvitenskap.

Jeg valgte sosialøkonomi grunnfag som støttefag ved Universitetet i Oslo, som viste seg å være et veldig spennende fagområde. Jeg husker Jens Stoltenberg som en glimrende foreleser i makroøkonomi. Han var faglig sterk og en flink pedagog. Sånn sett kunne jeg nok ha fortsatt med sosialøkonomi, men var usikker på om matematikkunnskapene var gode nok.

I statsvitenskapen spesialiserte jeg meg innenfor offentlig politikk og administrasjon, og skrev hovedoppgave om «striden» mellom forsvarsminister Johan Jørgen Holst og forsvarssjef Fredrik Bull Hansen i 1986 – 1987. Det var et klassisk eksempel på at det noen ganger går en «kule varmt» mellom sterke personligheter med hver sin klart definerte rolle. Bull Hansen ble beskyldt for at han uttalte seg om politikk, og at han dermed blandet kortene, ifølge forsvarsministeren. Kort fortalt dreide konflikten seg om forholdet mellom politikk og fag på øverste nivå i statsapparatet i Norge. En udødelig problemstilling i et demokrati.

Etter at Grytbakk leverte hovedoppgaven, startet han som politisk sekretær for ordføreren og Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo. Siden har han jobbet flere år som blant annet planleggingsleder i Oslo Sporveier AS, før han ble ansatt i Norges Lastebileier-Forbund, hvor han i dag har tittelen avdelingssjef for næringspolitikk.

Kort fortalt er jeg lobbyist og jobber med å endre og påvirke rammebetingelsene for lastebilnæringen. Det dreier seg om infrastruktur, trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø, næringsøkonomi, bompenger, ferjedrift osv.

Utdannelsen og tidligere erfaring er svært relevant, og jeg bruker statsvitenskapen hver dag. Jeg har hatt bruk for utdannelsen som både lokalpolitiker, tillitsvalgt og fagperson i alle år. Også i lederfunksjoner har faget vært nyttig, ikke minst evnen til å se «what’s in it for us», og hva gjør vi med det. Den analytiske treningen, som blant annet statsvitenskapsstudiet har bidratt til, har gjort at jeg kjapt tar poengene, klarer å skille det vesentlige fra det uvesentlige og sette det hele inn en relevant sammenheng. Jeg er også svært bevisst på hvilken rolle jeg har. Det gjelder ikke å bli uklar på hvem man jobber for, og med hvilken hensikt.

Lastebiler er noe de fleste kjenner til og har meninger om på forskjellig vis. Det er en synlig og viktig næring, så det er ikke vanskelig å få innpass hos relevante myndigheter med innspill og synspunkter. Jeg har mest kontakt med Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen og en del forskningsmiljøer. Stortingsmiljøet har ikke vært så viktig de senere årene på grunn av flere år med flertallsregjering. Som lobbyist er det litt synd, for du har færre knapper å trykke på. Uansett forholder vi oss til de politikerne og partiene vi har, og NLF er selvsagt partipolitisk uavhengig.

Avslutningsvis spør vi denne månedens statsviter om råd til nåværende studenter. Grytbakk deler gladelig av egne erfaringer og kommer med flere tips, som kan være gode å ta med seg på starten av det nye vårsemesteret.

Det kan tidvis være vanskelig å forstå hva man skal bruke faget til. Det er et svært teoretisk fag, så det gjelder å holde ut i tunge stunder da man skulle ønske man hadde valgt å bli sykepleier i stedet! Utdannelsen gir en solid ballast og kan brukes til så mangt. Det er en «potetutdannelse» og nokså ulik profesjonsutdannelser som medisin, odontologi og farmasi, der du mer lærer et håndverk. Et unntak kan være valgforskningen, som bygger på kvantitative og statistiske metoder. Dette er noe det er viktig å være klar over.

Et klart råd er å skrive mye, for eksempel ved å være aktiv i seminargrupper. Det tvinger frem klarere tanker, og lærdommen sitter bedre. Jeg anbefaler at man unngår «lesefella», det vil si å ukritisk lese alt som virker interessant faglig, for det er mye. Som student gjelder det å rette oppmerksomheten mot fakta, politiske teorier og forskningsmetoder og bruke dette til å trene opp analyseevnen. Det er en flott følelse å ha knekket «fagkoden», det vil si at du klarer å bruke lærdommen til å fortolke og forklare politiske situasjoner og resultater – slik for eksempel journalister eller forskere gjør – eller til å være aktør som politiker, byråkrat eller lobbyist.

Selv hadde jeg stor nytte av å følge med i media i studietiden samt å engasjere meg i studentpolitikken. Det bidro til å sette fagteoriene inne i en virkelighet. Da ser man at det jeg leste i går, faktisk er relevant, og kanskje også interessant.

Lykke til med studiet!

Cand.polit. Terje Grytbakk

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>