manedens_farge

Månedens statsviter mai: Ida Marie Fottland

fottland

Månedens statsviter: Ida Marie Fottland

«Hvis man som statsviter noen gang føler at man er ferdig utlært, bør man kanskje finne på noe annet å gjøre». For Ida Marie Fottland har interessen og nysgjerrigheten for faget, vært avgjørende for hvor hun er i dag. Det var også dette som gjorde at hun landet på statsvitenskap den gangen hun skulle velge studieretning; ønsket om hele tiden å forstå litt mer. Men samtidig som spørsmål ble besvart, dukket stadig nye opp. Og ønsket om å få se mer av «det store bildet», gjorde at spenningen ved faget aldri dabbet av, men lå som en sterk motivasjonsfaktor gjennom hele studietiden og for veien videre.

I dag har Ida en bachelorgrad i historie og statsvitenskap fra Trinity College, University of Dublin, og en mastergrad i Peace and Conflict Studies, med hovedretning innen statsvitenskap, fra Universitet i Oslo. I løpet av bachelorgraden ønsket hun å fordype seg så mye som mulig i internasjonal politikk, en retning hun bygde videre på gjennom mastergraden med emner innenfor internasjonal sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk og internasjonal humanitærrett. Hun påpeker at det aldri var noen helt konkret plan bak valgene hun tok underveis.  «Jeg har hele tiden valgt de fagene jeg har vært interessert i, uten egentlig å tenke så veldig strategisk i forhold til hvordan jeg skulle bruke dette i fremtiden. I retrospekt tenker jeg at jeg kanskje kunne vært noe mer bevisst i forhold til hvilke fagkombinasjoner jeg valgte. Samtidig så tror jeg at en forutsetning for å gjøre det bra, og ikke minst tilegne seg ny kunnskap, innsikt og forståelse er å ha en grunnleggende interesse for faget – og da nytter det sjeldent og kun tenke strategisk».  

Fottland er nå ansatt som juniorkonsulent i Geelmuyden.Kiese. Da vi spør henne i hvilken grad studiet har vært relevant og om hun nå bruker det hun lærte da i arbeidslivet, er svaret klart: «Hver eneste dag». Arbeidsoppgavene hennes ligger under området samfunnskommunikasjon, hvor faglig innsikt og interessen for samfunnsspørsmål igjen er helt avgjørende. Samtidig er de analytiske ferdighetene og den metodiske tilnærmingen utrolig verdifull, både for jobben hun har i dag og egentlig uansett hva hun vil jobbe med i fremtiden, tror hun.

Ja, for hva gjør egentlig en statsviter så attraktiv? Det er kanskje vanskelig å gi noe entydig svar på dette spørsmålet, men Fottland velger å trekke fram evnen til å tilegne seg og strukturere mye informasjon, og sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter som en uvurderlig kompetanse. Men hun legger til at statsvitere kanskje må være flinkere til å tenke utenfor boksen. Selv om statsvitere ofte assosieres med den offentlige forvaltningen, må man tørre å tenke nytt. Kunnskapen en statsviter sitter på når han eller hun går ut av universitet er svært ofte etterspurt både i offentlig og privat sektor, og i bedrifter og virksomheter innenfor mange ulike områder.

Studietiden: En tid for nye bekjentskap og gryende forelskelser
Et råd hun mener nåværende studenter bør ta med seg, er å bruke mye tid på studiene. Dette er et råd hun gir av erfaring, da hun selv føler hun har fått mye igjen for all tiden hun brukte på fagene gjennom studietiden. Man skal ikke glemme å ha det gøy, men i tillegg til å få mange nye venner, er dette også en tid hvor man skal ta til seg ny lærdom og inngå et nært bekjentskap med et helt nytt fagfelt. Selv om dette kanskje er ting man lett glemmer midt oppi en gryende forelskelse, er det verdt å huske på at statsvitenskapen er et forhold som kanskje skal holde livet ut.

Hun oppfordrer også til å ta i bruk det man lærer på universitetet i praksis. Om det er innenfor student- eller politiske organisasjoner, gjennom tillitsverv eller praktikantstillinger, vil det å faktisk bruke det man leser om på lesesalen, både gi viktig lærdom og virke motiverende på studentene. I tillegg vil dette føre til at man får et nytt perspektiv på hva som kreves av en i arbeidslivet, som er nyttig å ha med seg den dagen man skal søke jobb. Selv har hun engasjert seg i blant annet Norges Røde Kors, internship ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og jobbet som prosjektmedarbeider ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter & National Democratic Institute (Kenya).

Mesteparten av utdannelsen tok hun i utlandet, noe hun ikke har angret på. Den erfaringen det gir å møte ny kultur, lære språk og kunne se Norge fra et utenfraperspektiv er svært god å ta med seg, og anbefaler alle studenter til å ta minst ett semester i utlandet. Det er sikkert enda flere gode råd en student kan ta med seg på veien, men det viktigste rådet til nåværende studenter, mener hun allikevel er alltid å beholde ønsket om å lære mer.  Aldri slutte å være nysgjerrig – og aldri slutte å stille spørsmål.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>