manedens_farge

Månedens statsviter mars: Torkil Dyb Remøy

Foto: Kristin Westby
Foto: Kristin Westby

Av: Mia Haave og
Vilde Marie Ørnung

Torkil Dyb Remøy var lenge interessert i filosofi og samfunnsøkonomi. Utveksling til Berkeley bidro til at han likevel bestemte seg for å studere statsvitenskap. Hans store interesse for klimapolitikk og metode kommer godt med i stillingen som seniorrådgiver i Energigjennvinningsetaten i Oslo kommune. Hans råd til studenter er å ikke kun fokusere på A-snitt – minst like viktig er det å skaffe seg relevante erfaringer ved siden av utdannelsen.

 

Navn: Torkil Dyb Remøy
Alder: 28 år
Hjemsted: Lørenskog, bor i Oslo.
Utdanning: Bachelor i politikk, økonomi og filosofi ved Universitetet i Tromsø. Master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Nåværende stilling: Seniorrådgiver i avdeling for kommunikasjon og strategi i Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo kommune.

 

Hvorfor valgte du å studere statsvitenskap?
I forsøket på å svare sannferdig på dette spørsmålet, har jeg problemer med å gi et klart, entydig svar. Spørsmålet ber om kartlegging av en årsakssammenheng jeg umulig kan ha oversikt over. Et annet problem er at jeg er veldig tett på studieobjektet. Enda verre er det at jeg ubevisst omskriver historien til det beste for mitt nåværende selv, og da vil jeg for eksempel undertrykke at jeg lenge syns samfunnsøkonomi og filosofi var mer spennende enn statsvitenskap. Det syns jeg ikke lenger, altså.

Den reelle (eller den viktigste av mange komplementære årsaker) kan være så lite spennende som at utveksling til Berkeley forutsatte fordypning i statsvitenskap. Og California virket på det tidspunktet som en god idé.

I tillegg landet valget på statsvitenskap fordi jeg så at det var en god plattform for å kombinere filosofi og interessen for politisk økonomi med strenge metodekrav.

 

Hvilken fagkombinasjon valgte du og hvorfor?
Under masterstudiene tok jeg stort sett fag innenfor komparativ politikk og metode. Det ble til slutt en metodetung masteroppgave der jeg sammenlignet norsk og svensk klimapolitikk i årene da finanskrisen sendte sjokkbølger inn i det politiske systemet.

 

Hvilken karrieredrømmer hadde du som student?
Da jeg begynte på masteren var jeg åpen for det meste, men etter hvert ble det veldig tydelig for meg at jeg ville jobbe med kombinasjonen politikk, økonomi og klima – den moderne versjonen av “krig og fred og sånn”. Brikkene falt på plass da jeg hørte Helga Pedersen (tidligere nestleder i Arbeiderpartiet red.anm.) forklare hvorfor en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja var nødvendig. Aldri hadde jeg hørt noen argumentere så dårlig for noe så viktig. Jeg ble rett og slett fryktelig nysgjerrig på hvilke virkelighetsoppfatninger som lå til grunn for argumentene til oljetilhengerne.

 

Hva jobber du med nå og føler du at statsvitenskap har vært relevant for din nåværende jobb?
I dag jobber jeg i Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo kommune. Der jobber jeg som

seniorrådgiver i avdeling for kommunikasjon og strategi. EGE mottar og behandler alt avfallet fra Oslos innbyggere. Av dette lager de miljø- og klimavennlig fjernvarme, strøm, biogass og biogjødsel til Oslos innbyggere.

På Oslos største industriarbeidsplass er det nok å gjøre for en statsviter. Alle oppgavene etaten utfører krever politisk forankring, for ikke å si bevilgninger. Det som for tiden tar mest tid er å koordinere biogassatsingen til Oslo kommune. Etaten jobber også for å realisere et fullskala CO2-fangstanlegg, og på veien dit ligger det noen politiske og økonomiske utfordringer som ville vært en ny masteroppgave verdig. Jobben innebærer også klassisk kommunikasjonsarbeid, som omvisninger, foredrag, utforming av budskap og tekstproduksjon. I tillegg koordinerer jeg beredskapsarbeidet i virksomheten.

Jeg føler sjelden at utdannelsen min er irrelevant for jobben jeg utfører. Det kan selvfølgelig være et utslag av et ønske om å rasjonalisere fortidens valg (jf. spørsmål 1.). Jeg føler likevel at statsvitenskapens analytiske natur, høye abstraksjonsnivå, og krav til systematikk og metodikk, er relevant for nesten alle saksfelt og arbeidsoppgaver. Forståelse av kjemiske prosesser har statsvitenskap imidlertid gitt meg lite av – der går jeg nå livets skole.

 

Hvordan har veien til din nåværende jobb vært?
Famlete. Arbeidserfaring er en kumulativ prosess, der det ene muliggjør det andre. Dette skjønte jeg ikke før etter bacheloren. Ungdomsarbeid og lærerjobb åpnet dørene for jobb som foredragsholder for Miljødirektoratet og klimapolitisk leder i Changemaker, som igjen gjorde det mulig å få den jobben jeg har i dag. Men jeg har ikke hatt en bevisst strategi for å ende opp nøyaktig der jeg er i dag – strategien må i så fall ha vært å gjøre noe gøy for å få gjøre noe annet gøy.

 

Ser du for deg selv i samme stilling om 10 år?
Det er et stor privilegium å være i en jobb hvor man stadig gjør ting man ikke har gjort før, og det håper jeg å kunne fortsette med. Om det er skjer innenfor samme stilling er mindre viktig.

 

Hva tror du er grunnen til at du har lykkes så godt?
I den grad jeg har lyktes bedre enn andre, skyldes det i stor grad tilfeldigheter, tror jeg. Samtidig har jeg nok vært flink til å gripe mulighetene som har dukket opp. Jeg tror også det er viktig å finne noe man er skikkelig interessert i, det er en forutsetning for å gidde å bli god i noe.

 

Har du noen tips og råd til andre som har valgt studiet statsvitenskap?
Bruk kantina og pauserommet for alt det er verdt! Du får aldri en jobb igjen hvor du kan sitte og tenke høyt med likesinnede uten at det skal munne ut i noe produktivt. Det er også viktig å huske at masterutdannelse ikke er tilstrekkelig for å lande drømmejobben. Langt viktigere enn A-snitt og masteroppgave på normert tid, er relevante erfaringer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>