manedens_farge

Månedens statsviter november: Hilde Lorentzen

Månedens statsviter for november har en lang forskerkarriere bak seg. Hilde Lorentzen er i dag instituttsjef ved Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR), og har i flere år arbeidet med forskning og forskningsledelse, både i instituttsektoren og i Norges forskningsråd. NIBR er et uavhengig forskningsinstitutt som jobber for ulike oppdragsgivere, blant annet Norges forskningsråd, kommunesektoren og flere av departementene. Mye av deres arbeid består av evaluering av offentlig virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt.

”Mye kan bli interessant – selv om det i utgangspunktet er veldig kjedelig”

Da Hilde Lorentzen studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo på slutten av 80-tallet peilet hun sitt fokus inn på offentlig sektor. Hun skrev sin hovedoppgave om regulering av grunnbeløpet i folketrygden, noe hun selv kaller ”traust statsvitenskap”. ”Men det er mye som kan bli veldig interessant selv om det i utgangspunktet er veldig kjedelig”, legger hun til. Doktorgradsavhandlingen handlet om fordeling av knappe velferdsgoder, noe som hadde faktorer både fra jus, statsvitenskap og filosofi i seg. Samtidig som hun studerte var hun vitenskapelig assistent ved FAFO, noe Lorentzen mener var viktig for å komme i kontakt med arbeidslivet.

Selv om Lorentzen ikke forsker så mye lenger, hevder hun at hun har fått god bruk for det hun lærte fra studietiden i løpet av sin karriere. Som forsker var jobben en direkte forlengelse av hennes doktorgradsavhandling. Hun trekker fram prosjektstyring som et svært viktig håndverk fra statsvitenskapen:

”dette med å håndtere ganske komplekse problemstillinger og ordne dem systematisk slik at du klarer å forholde deg til en sammensatt verden og  en problemdefinisjon er noe man lærer etter flere år med statsvitenskap.”

Dette mener Lorentzen er spesielt viktig i forskning, men også mange andre jobber.

Ikke vær en huleboer

Hilde Lorentzen kommer med flere råd til nåværende statsvitenskapsstudenter, både som tidligere student og som arbeidsgiver. Hun mener det er viktig å koble det man holder på med på Blindern til den virkelige verden, uansett hvilken jobb det er. Det er viktig å prøve å få kontakt med arbeidslivet allerede under studiene, slik at arbeidsgiverne kan ha et ansikt å knytte navnet ditt til den dagen du søker jobb. Hun trekker også fram at det er viktig å få erfaring i skrivning. ”Er man dårlig til å skrive, legger man merke til det allerede i søknaden. Det meste man holder på med både som forsker og saksbehandler, er skriftlig formidling”, sier hun.

Lorentzen har selv vært med på å ansette mange folk til forskerstillinger, og blant de tingene som blir lagt vekt på, er at folk har gjort noe – både fritidsaktiviteter og jobberfaring. ”Det nytter ikke å bare være en huleboer som bare har vært på lesesalen hele studietiden – man må kunne samarbeide”, sier hun. Hun sier også at gode søknader er svært viktig, spesielt i stillinger hvor det er mange søkere. En god søknad er i følge Lorentzen kort, enkel og ”to the point”. Likevel må man kunne begrunne søknaden. ”Hvorfor vil jeg dette? Er det noe jeg kan eller egenskaper jeg har som er spesielt nyttig i denne jobben” er spørsmål det er viktig å stille seg selv.

Lorentzen legger også vekt på at statsvitenskap er et meget anvendelig fagområde som fungerer svært bra i samarbeid med andre disipliner. Det er også viktig å spesialisere seg og fordype seg i et spesielt område for å kunne bli en interessant samarbeidspartner, mener Lorentzen. I NIBR er det for eksempel et tett samarbeid mellom naturvitere og samfunnsvitere, noe som er spesielt viktig i analyser av viktige miljøspørsmål.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>