manedens_farge

Månedens statsviter november: Kjølv Egeland

kjølv egeland

Av: Mia Haave

Kjølv Egeland hadde egentlig planer om å bli høydehopper, men skriver for tiden en doktorgradsavhandling om multilateral kjernevåpennedrustning ved Univserity of Oxford, samtidig som han er rådgiver ved  International Law and Policy Institute i Oslo.

 

 

Navn: Kjølv Egeland
Alder: 25
Bosted: Oxford/Oslo

 

Nåværende beskjeftigelser:
Høsten 2014 begynte jeg på en doktorgrad (DPhil) i International Relations ved Universitetet i Oxford. Prosjektet mitt handler om multilateral kjernevåpennedrustning, mer spesifikt det såkalte ”humanitære initiativet” i det internasjonale kjernevåpenregimet. Det humanitære initiativet startet (i hvert fall offisielt) som et forsøk på å endre den internasjonale diskursen om kjernevåpen, og støttes nå av et overveldende flertall av verdens stater. Det siste året har initiativet utviklet seg til en bevegelse for å forby atomvåpen med et nytt folkerettslig instrument. Jeg prøver å skrive noe om hvorfor initiativet har tatt sånn av.

Samtidig som jeg skriver avhandling i Oxford fortsetter jeg som rådgiver på deltid ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo, der jeg begynte (først som intern) for to år siden. Der arbeider jeg hovedsakelig med spørsmål knyttet til kjernefysisk nedrustning, men også med problemstillinger vedrørende autonome, kjemiske og biologiske våpen. Mye våpen altså. ILPI-tilknytningen er også nyttig i forskningssammenheng, ettersom jeg har kommet på innsiden av et slags internasjonalt nedrustningsnettverk, og dermed lettere får tilgang til sentrale aktører.

 

Hvorfor valgte du å studere internasjonale studier og Peace and Conflict studies?
Jeg begynte med internasjonale studier først og fremst fordi jeg var og er interessert i internasjonal politikk og rettferdighet, men også fordi jeg var usikker på hva jeg ville studere; INTER fremsto på mange måter som et kompromiss mellom flere interesser: historie, filosofi, juss og statsvitenskap. Da jeg var ferdig med INTER begynte jeg på peace and conflict studies. Jeg valgte PECOS i stor grad fordi det fremsto som den mest naturlige fortsettelsen av INTER. Jeg kunne selvsagt tatt en master i internasjonale studier i Ås, men av en eller annen grunn var det egentlig aldri noe alternativ. Jeg vurderte en stund å ta en master i folkerett, men for å komme inn der måtte jeg tatt et år med vanlig bachelorjuss først, og det var jeg ikke innstilt på. Det ville føltes litt som å gå tilbake. Det falt meg heller ikke inn å reise til utlandet. At det ble PECOS og ikke vanlig statsvitenskap var egentlig litt tilfeldig.

 

Hvilke fagkombinasjoner valgte du og hvorfor?
Jeg valgte fordypning i statsvitenskap både i bacheloren og masteren. I INTER kunne jeg velge mellom statsvitenskap, historie og økonomi. Økonomi var aldri særlig aktuelt, og i valget mellom statsvitenskap og historie falt jeg ned på statsvitenskap fordi jeg tenkte at statsvitenskap holdt flere dører åpne. Jeg har dessuten alltid vært mer interessert i teori enn empiri. Det talte åpenbart for statsvitenskapen. Politisk teori og internasjonal politikk var de emnene jeg likte best. Jeg har egentlig ikke hatt direkte nytte av dem i ettertid – det akademiske faget internasjonal politikk er bemerkelsesverdig løsrevet fra den virkelige verden – men de er viktige likevel. ”Dannende” ville vel Bernt Hagtvet sagt. Jeg var også på utveksling i Berlin der jeg tok noen veldig gode emner i politisk idéhistorie og historie.

På PECOS brukte jeg det eneste frie emnet på politisk filosofi med professor Arne Johan Vetlesen på Filosofisk institutt. Det var utrolig bra.

 

Hvilke karrieredrømmer hadde du som student på UiO?
Jeg skulle egentlig bli høydehopper – drev aktivt med friidrett hele bachelorløpet – men den karrieren ble stanset av skader. I forbindelse med studiene  har jeg egentlig aldri hatt klare karrieremål. Jeg har styrt ut ifra hva jeg er interessert i, ikke arbeidsmarkedsvurderinger (selv om det sikkert hadde vært lurt).

 

Hvordan kommer studiene fra UiO til nytte i dine nåværende stillinger?
Begge ”stillingene” jeg er i er jo en slags forskerstillinger, så Blindern-studiene var ikke bare nyttige, men helt nødvendige. Rent praktisk har jeg hatt stor nytte av statisktikkferdighetene jeg (delvis) opparbeidet meg på Institutt for statsvitenskap. Selv om UiO har en del å gå på når det gjelder oppfølging av bachelorstudenter, gjør UiO seg absolutt ikke bort sammenlignet med andre universiteter rent nivåmessig. Det er jo i og for seg en honnør til masseuniversitetet.

 

Hva skrev du masteroppgave om, og har temaet direkte tilknytning til det du arbeider med i dag?
Masteroppgaven min var en normativ meditasjon (hah!) av potensiell bruk av autonome våpensystemer. Ettersom feltet er såpass smalt, men samtidig politisk viktig, har det åpnet seg noen interessante muligheter etter at jeg ble ferdig med oppgaven. Gjennom ILPI har jeg vært med på å levere analyser til sentrale aktører. Jeg gjorde også masteroppgaven om til to akademiske artikler som begge kommer ut på nyåret. Hvis man vil komme innenfor i akademia er det sabla viktig å publisere.

 

Hvordan ser du for deg at de nærmeste årene blir, og hvor tror og håper du at du er om 10 år?
Jeg er nå ferdig med ett av minst tre år i Oxford. Det har vært hektisk og utrolig lærerikt. Forhåpentligvis fortsetter det sånn. Hva som skjer etterpå har jeg ikke tenkt så hardt på. Jeg har egentlig ingen klare mål for hvor eller med hva jeg vil arbeide, men jeg kan absolutt se for meg å fortsette i akademia.

 

Hva tror du er grunnen til at du har lykkes så godt innenfor dette fagfeltet?
Først og fremst har jeg vært heldig. Både strukturelt (akademikerforeldre, gode skoler++) og med hensyn til å være på rett sted til rett tid. Bortsett fra det er jeg nok over middels i å bruke tiden jeg har til rådighet effektivt. Jeg liker også godt å skrive. Det hjelper selvsagt når man skal skrive oppgaver og artikler.

 

Har du noen tips og råd til andre som nå er studenter på Institutt for statsvitenskap på UiO?
(1) Prøv å knytte noen faglige kontakter utenfor Blindern. Flere forskningsinstitusjoner og bedrifter tilbyr praksisplasser/internships.

(2) Masteroppgaveskriving: Skriv fra dag én. Du vet ikke hva du må lese før du begynner å skrive.

(3) Skriv så mye som mulig. Et par kvalifiseringsoppgaver i halvåret er for lite. Ved andre universiteter leverer bachelorstudentene flere essays i uken. Det er dessverre ikke mulig med den finansieringsformen UiO har, men man kan få skrivetrening på andre måter. Skriv for Universitas, Zoon Politikon eller en blogg eller hva det måtte være.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>