manedens_farge

MÅNEDENS STATSVITER OKTOBER: LINE HAUGLAND

Av: Vilde Marie Ørnung

linehaugland
Foto: Simon Johannsson

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Line Haugland har alltid hatt ett brennende samfunnsengasjement, og sier selv at veien blir til mens man går. Kunnskap om grunnlovsreform i Kenya, erfaring fra lokalpolitikk i Arendal og arbeid i Forskerforbundet har ført henne til Brussel. I dag stortrives hun som kommunikasjons-rådgiver ved den norske EU-delegasjonen. Hennes råd til studenter er å la seg engasjere utenfor lesesalen. I norsk utenrikstjeneste trenger man mennesker med både stor bredde- og detaljkunnskap om samfunn og politikk.

Bakgrunnsinformasjon:

  • Navn: Line Haugland
  • Alder: 30
  • Bosted: Brussel, Belgia
  • Utdanning: Master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (bachelorgrad i utviklingsstudier fra UiO)
  • Nåværende stilling: Kommunikasjonsrådgiver ved den norske EU-delegasjonen

Hvorfor valgte du å studere statsvitenskap?

Jeg har alltid vært interessert i samfunnet rundt meg, og har hatt meninger om det meste. På videregående valgte jeg å melde meg inn i et politisk parti. Dette førte til at interessen for politiske systemer og ønsket om å lære mer om samfunnet utviklet seg. Jeg har bachelorgrad i utviklingsstudier, og så kanskje først for meg at jeg en dag skulle jobbe med utviklingspolitikk eller bistandsforvaltning. At jeg valgte fordypning i statsvitenskap har utgangspunkt i at det var disse fagene som både engasjerte og traff meg mest. Jeg tror på politikkens mulighet til å forandre. I tillegg ønsket jeg en bred utdannelse som kunne brukes til mye.

Hvilken fagkombinasjon valgte du og hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave om hvordan og hvorvidt grunnlovsreformen i Kenya har bidratt til demokratisering. Den sterke interessen for kenyansk politikk utviklet seg da jeg var praktikant på den norske ambassaden i Nairobi våren 2010. Jeg har fordypning i internasjonal politikk og utviklingspolitikk.

Hva var dine karrieremål som student?

Som de fleste utviklingsstudenter drømte jeg om å jobbe med bistand og utvikling. Som ungdomspolitiker ville jeg redde verden, og jeg uttalte faktisk til lokalavisen for rundt ti år siden at «jeg hadde ikke sagt nei til å bli bistandsminister», hvilket selvsagt ble overskriften i oppslaget. Etter hvert som jeg ble eldre, og kanskje mindre naiv, endret både verdenssynet og karrieremålene seg. Nye interesser og erfaringer gjorde meg mer bevisst på hva jeg liker best å jobbe med og hvordan jeg mente jeg kunne bidra.

Som person har jeg lett for å engasjere meg sterkt i det jeg til enhver tid jobber med. Mange vil kanskje mene at kontrasten og avstanden fra kenyansk politikk til det jeg arbeider med i dag er stor, men jeg har med meg mye relevant lærdom fra mitt dypdykk i politiske prosesser, internasjonalt samarbeid og utvikling. Gjennom politisk erfaring og arbeid som politisk rådgiver og kommunikasjonsrådgiver i Forskerforbundet, ble jeg opptatt av at jeg ønsker å jobbe spesifikt med kommunikasjon.

Det å kunne kombinere interessen og forståelsen av politiske prosesser med kommunikasjonsarbeid ble etter hvert en drøm. Er man engasjert i internasjonal politikk er det få byer som er mer relevante å befinne seg i enn nettopp Brussel. Veien blir til mens man går. Nå er jeg veldig glad for å være akkurat her og jobbe med det jeg gjør!

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som kommunikasjonsrådgiver ved den norske EU-delegasjonen, og statsvitenskapen er i høyeste grad relevant for det daglige arbeidet her. Mange som jobber med kommunikasjon har først og fremst kommunikasjonsfaglig bakgrunn og for eksempel erfaring som journalist, men jeg ser i høyeste grad verdien av å ha fagkunnskap og politisk erfaring i dette arbeidet. Min erfaring er relevant på en annen måte, og statsvitenskapsstudiene danner grunnlag for en bedre systemforståelse og gjør det lettere å orientere seg i et komplekst politisk landskap.

Hvordan var veien fra lesesalen til din stilling i den norske EU-delegasjonen?

Jeg startet med å engasjere meg politisk på videregående. Da jeg var 21 år ble jeg folkevalgt i hjembyen min samtidig som jeg studerte i Oslo. Jeg hadde et par avbrudd i studiene. Jeg jobbet et år som fylkessekretær i AUF og var studentpraktikant ved den norske ambassaden i Nairobi, Kenya. Ved valget i 2011 ble jeg valgt inn i formannskap og kommuneplanutvalg i Arendal og fikk dermed en mer omfattende politisk stilling enn den første perioden jeg var folkevalgt. De siste årene av min mastergrad var jeg derfor deltidsstudent. Like etter fullførte studier fikk jeg tilbud om et vikariat som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, dette bidro til svært nyttige erfaringer.

Senere arbeidet jeg som kommunikasjonsrådgiver i Forskerforbundet. Det var i denne jobben jeg ble bevisst på at det virkelig var kommunikasjon jeg ønsket å jobbe med. I tillegg gikk det opp for meg at det var vel så spennende å jobbe med politisk påvirkning utenfor partipolitikken som i et politisk parti. Politisk erfaring og kompetanse fra studiene i statsvitenskap var viktige grunner til at jeg kunne bidra i en slik stilling, og kombinasjonen av praktisk og akademisk erfaring var avgjørende for å gi Forskerforbundet relevante råd om politisk påvirkning og politisk kommunikasjon.

I vår søkte jeg på stillingen som kommunikasjonsrådgiver ved den norske EU-delegasjonen og ble svært glad da jeg ble tilbudt stillingen til tross for at jeg ikke har jobbet så mye med EU-spørsmål tidligere. Nå er læringskurven bratt og engasjementet vokser igjen i takt med kunnskap og erfaringer. Mens jeg som lokalpolitiker syntes allmennretten var det viktigste i verden, og i Forskerforbundet knapt kunne tenke meg noen viktigere sak enn forskeres arbeidsforhold, kan jeg nå knapt tenkte meg noe viktigere enn Norges forhold til EU. Og engasjementene går ikke på bekostning av hverandre.

Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

I Belgia er normalarbeidsdagen fra 09:00-17:00, så vi starter og slutter litt senere enn hjemme. Det første jeg gjør er å lese nyhetsoversikten fra Retriever og sjekke om det er noen saker vi bør være obs på og følge nærmere. Hver mandag og onsdag kl. 09:30 har vi felles morgenmøter for alle som arbeider ved EU-delegasjonen. Vi er Norges største utenriksstasjon med ca. 55 ansatte. Her er det utsendte diplomater fra alle departement, med unntak av barne- og likestillingsdepartementet og kulturdepartementet. Dette gir et bilde på volumet på samarbeidet med EU og hvor viktig dette er for de fleste samfunnsområdet i Norge. På morgenmøtene informerer de ulike fagrådene om hva som rører seg på sine felt. Vi i kommunikasjonsavdelingen redegjør for hvilke saker som blir viktige å kommunisere de kommende dagene, samt viktige møter og besøk fremover.

Delegasjonen får ofte besøk av statsråder, og kommunikasjonsavdelingen har hovedansvar for å planlegge de fleste statsrådsbesøk. Da bidrar man med alt fra praktiske oppgaver, foredrag og briefing av ministeren – til bildetaking, tvitring og innsalg av aktuelle saker til norske og internasjonale medier. En vanlig arbeidsdag handler om alt fra å skrive nyhetsbrev om Norges samarbeid med EU, oppdatere nettsiden om europapolitikk på regjeringen.no, holde foredrag for studenter, til å briefe en statsråd om aktuelle EU-saker eller oppdatere Facebook- og Twitter-profilene til EU-delegasjonen. Det er svært variert og veldig spennende. Ingen dag er lik.

Har du tips og råd til andre statsvitenskapsstudenter som er interesserte i å arbeide ved en utenriksstasjon?

Mitt viktigste tips er å la seg engasjere. Alle mine arbeidsgivere har eksplisitt lagt vekt på viktigheten av å ha et engasjement utenfor studiene. For selv om jeg har lært mye ved å studere statsvitenskap, så har jeg lært vel så mye av mitt engasjement utenfor lesesalen. Kombinasjonen av å arbeide med politikk og studere politikk har bidratt til bedre forståelse og innsikt både i studier og ikke minst som politiker og senere rådgiver. I utenrikstjenesten er det behov for mennesker som er fleksible og kan dekke mange fagfelt, samt personer med stor grad av detaljkunnskap om ulike internasjonale forhold. Så skal jeg kun gi ett råd, da må det handle om å gjøre det som engasjerer en.

For ti år siden hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle ende opp med å jobbe med kommunikasjon ved EU-delegasjonen i Brussel, men i dag kan jeg knapt tenke meg en mer spennende jobb. Og når jeg i løpet av de første to månedene her i Brussel har møtt alt fra politiske venner fra Arendal og tidligere kolleger i Unio, til tidligere forelesere og medstudenter fra Blindern som nå er UD-aspiranter. Da gir den kronglete veien min hit kanskje en mening likevel, tenker jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>