Zoon Politikon 1/2002

Vi går nå inn i en spennende tid. Det nærmer seg eksamen, og eksamensangsten stiger i takt med temperaturen i solveggen. Slik hardet vært siden tidenes morgen; i eksamenstida allierer de vitenskapeligansatte seg med vægudene, og sammen tyner de allerede hardt arbei-dende studenter…Takket være grunnfagsreformen har det dessuten blitt litt mer spen-nende å være fersk student på statsvitenskap. Aktualitetssymposiethar definitivt inspirert studentene på ny grunnfagsordning til å holdeseg i ”lesemodus”. Etter en mannsalder med statsvitenskap ved Uni-versitet i Oslo er det nærmest ubegripelig at  noe liknende ikke har værttilbudt studentene på lavere grad før. Siden oppslutningen om foredra-gene var stor, og studentene var entusiastiske, skal en ikke se bort fra atISV gjentar suksessen.Det er vel og bra at instituttet i og med aktualitetssymposiet variererundervisningen, og dermed får studentene til å holde ut litt lenger pålesesalen. Like viktig er det at ISV derved bidrar til å skape og styrkestudentenes samfunnsengasjement. Aktualitetssymposiet gir et viktigsignal om hvordan instituttet vil at studentene skal være. De samfunns-engasjerte studentene makter i større grad å se sammenhengen mellomteori og dagsaktuelle politiske hendelser, de deltar altså mer aktivt i sinegen lærings- og modningsprosess. De vil også være bedre skikket til ågå ut i samfunnet fordi de, i tillegg til sin faglige ballast, har evne til åstille kritiske spørsmål til det systemet de er en del av.Instituttet leggerlista høyt for seg selv når de skal følge opp aktualitetssymposiet, og detskal de også gjøre. La det ikke være noen tvil om at studentenes initiativog engasjement er egenskaper som verdsettes, også i akademia.

Zoon Politikon 1/2001

Statsvitenskap

er et fag i utvikling for tiden. Vi oppleverreformer på grunnfag, i tillegg har regjeringen foreslått åkorte hovedfaget ned fra seks til fem år, hvorhovedoppgaven skal erstattes av en mindre masteroppgave.Reformer kan nok være påkrevet, men det stiller bådestudenter og vitenskapelig ansatte ovenfor nyeutfordringer. Grunnfagsreformen innebærer en”modulisering” av komparativ politikk, internasjonalpolitikk, offentlig politikk og administrasjon og politiskteori. Videre skal man skal avlegge separate eksamener,og undervisningen stykkes mer opp. Dette kan føre til forkunstige skiller i de nevnte fagområdene. Statsvitenskaper et mangfoldig fag, og for å spesialisere seg senere istudiet, er det viktig å inneha en generell kompetanse ide ulike fagdisiplinene. Det bør fortsatt oppfordres til å sesammenhenger på tvers av faginndelingen, slik atstudentene er i stand til å betrakte problemer ut fra flereforskjellige perspektiver og fagområder.Det rådende paradigmet innenfor statsvitenskapeligforskning synes i dag å være en fokusering på teoretiskmangfold. På hovedfag ser vi for eksempel at stadig flereoppgaver benytter seg av teorier som går på tvers av dentradisjonelle faginndelingen. Dette er kanskje særligtydelig innenfor studier av europeisk integrasjon hvorteori innenfor IP og OPA synes å befrukte hverandregjensidig. ”Statsvitenskapelige utsyn” er tittelen på bokaInstitutt for statsvitenskap lanserte i vinter, og la oss håpeat de nye reformene ikke fører til at ”utsynet” blir erstattetav ”tunnelsyn”.Konsekvensene av å erstatte et hovedfag med enmastergrad kan også vekke grunn til bekymring.Hovedoppgavens status har blitt oppgradert de siste 50 år.I dag blir hovedoppgaven klassifisert som ”forskning” ogden blir betraktet som en kilde på linje med andrevitenskapelige publikasjoner. Det er grunn til å frykte aten innkorting av hovedfag vil gå på bekostning av fagligfordypelse og selvstendighet. Reformer som ikke fremmererkjennelse og dannelse innenfor faget, er vi ikke tjentmed.

Statsvitenskap er et fag i utvikling for tiden. Vi oppleverreformer på grunnfag, i tillegg har regjeringen foreslått åkorte hovedfaget ned fra seks til fem år, hvorhovedoppgaven skal erstattes av en mindre masteroppgave.Reformer kan nok være påkrevet, men det stiller bådestudenter og vitenskapelig ansatte ovenfor nyeutfordringer. Grunnfagsreformen innebærer en”modulisering” av komparativ politikk, internasjonalpolitikk, offentlig politikk og administrasjon og politiskteori. Videre skal man skal avlegge separate eksamener,og undervisningen stykkes mer opp. Dette kan føre til forkunstige skiller i de nevnte fagområdene. Statsvitenskaper et mangfoldig fag, og for å spesialisere seg senere istudiet, er det viktig å inneha en generell kompetanse ide ulike fagdisiplinene. Det bør fortsatt oppfordres til å sesammenhenger på tvers av faginndelingen, slik atstudentene er i stand til å betrakte problemer ut fra flereforskjellige perspektiver og fagområder.Det rådende paradigmet innenfor statsvitenskapeligforskning synes i dag å være en fokusering på teoretiskmangfold. På hovedfag ser vi for eksempel at stadig flereoppgaver benytter seg av teorier som går på tvers av dentradisjonelle faginndelingen. Dette er kanskje særligtydelig innenfor studier av europeisk integrasjon hvorteori innenfor IP og OPA synes å befrukte hverandregjensidig. ”Statsvitenskapelige utsyn” er tittelen på bokaInstitutt for statsvitenskap lanserte i vinter, og la oss håpeat de nye reformene ikke fører til at ”utsynet” blir erstattetav ”tunnelsyn”.Konsekvensene av å erstatte et hovedfag med enmastergrad kan også vekke grunn til bekymring.Hovedoppgavens status har blitt oppgradert de siste 50 år.I dag blir hovedoppgaven klassifisert som ”forskning” ogden blir betraktet som en kilde på linje med andrevitenskapelige publikasjoner. Det er grunn til å frykte aten innkorting av hovedfag vil gå på bekostning av fagligfordypelse og selvstendighet. Reformer som ikke fremmererkjennelse og dannelse innenfor faget, er vi ikke tjent med.

Zoon Politikon 1/2000: Maktens mange ansikter

Det har i det siste blitt en del diskusjoner om begrepetmakt blant studentene her på instituttet. Debatten fulgteetter en artikkel i Aftenposten som viste at for en av femstudenter var utsiktene til makt det viktigste når det gjaldtvalg av studium.Statsvitenskap burde ikke studeres ut fra et ønske ommakt for maktens egen skyld, men ut fra et ønske om åvære i stand til å gjenkjenne hvordan makt brukes og kanmisbrukes. Studiet av statsvitenskap er et hjelpemiddel tilå forstå politiske sammenhenger og forklare hvorforhendelser inntrer, både på det nasjonale og det inter-nasjonale plan.Gjennom økt forståelse er kunnskap derfor også makt,en makt man som akademiker bør være seg bevisst, ogbruke varsomt. Selve hensikten med vår utdannelse errefleksjon fra flere vinkler, og argumenter som måunderbygges. Det er mitt håp at denne lærdommen ikkevil gå tapt i kampen om karrierer,  og at søken etter maktikke skjer for makten alene.Sakens egentlige kjerne er med andre ord ikke ådiskutere hvorvidt man ønsker makt eller ikke makt, menå tenke gjennom hva slags makt man ønsker, hvorfor manønsker den og hva man vil bruke den til.

Zoon Politikon 2/1999: Hovedfag

Bare et fåtall av de nye hovedfagsstudentenebenytter seg av tilbudet om innføringsveileder.Institutt for statsvitenskap vil legge om ordnin-gen og mener den er for kostbar. Veilederne vihar snakket med, mener selv de har bedre tingå bruke dagene sine på.Vi ser at studentene og professorene for engangs skyld er enige og fordømmer ordningen.Men hvorfor har det gått slik? Denne ordningenskulle jo sikre gjennomstrømningen og konti-nuiteten blant studentene. Skremmende tallviser at bare 3.5% av studentene klarer hoved-fagsstudiet på normert tid.Med innføringsveiledningene håpet manblant annet at studentene skulle bli noe merforberedt på hva som ville møte dem understudiet.Men hvem tør vel snakke med blaserte pro
fessorer som selv mener de har bedre ting åbruke tiden til? Veiledningen var ment å væ-re den første velkomsten til de nye studentene.Et møte der studenten får råd om sin fagligeutvikling og om sin tid her på instituttet. Deter denne dimensjonen det ser ut til at manhar glemt. Instituttet igangsatte et vel-menende system, men klarer ikke å forvaltedet skikkelig. Det er synd fordi jeg tror ”detkreative møtet” mellom student og fagpersonvil bli stadig viktigere. Ikke bare for stud-entene, men også for instituttet hvis defortsatt ønsker å bli sett på som en seriøsutdanningsinstitusjon.Jeg håper nå at instituttet griper fatt i disseproblemstillingene. Det må utarbeides enfelles innholdsplan for disse veilednings-timene. Dernest gjelder det å omvende hold-ningen til de fagansatte og få dem til å forståat læringsmiljø er det samme som fagmiljø.

Bare et fåtall av de nye hovedfagsstudentenebenytter seg av tilbudet om innføringsveileder.Institutt for statsvitenskap vil legge om ordnin-gen og mener den er for kostbar. Veilederne vihar snakket med, mener selv de har bedre tingå bruke dagene sine på.Vi ser at studentene og professorene for engangs skyld er enige og fordømmer ordningen.Men hvorfor har det gått slik? Denne ordningenskulle jo sikre gjennomstrømningen og konti-nuiteten blant studentene. Skremmende tallviser at bare 3.5% av studentene klarer hoved-fagsstudiet på normert tid.Med innføringsveiledningene håpet manblant annet at studentene skulle bli noe merforberedt på hva som ville møte dem understudiet.Men hvem tør vel snakke med blaserte professorer som selv mener de har bedre ting åbruke tiden til? Veiledningen var ment å væ-re den første velkomsten til de nye studentene.Et møte der studenten får råd om sin fagligeutvikling og om sin tid her på instituttet. Deter denne dimensjonen det ser ut til at manhar glemt. Instituttet igangsatte et vel-menende system, men klarer ikke å forvaltedet skikkelig. Det er synd fordi jeg tror ”detkreative møtet” mellom student og fagpersonvil bli stadig viktigere. Ikke bare for stud-entene, men også for instituttet hvis defortsatt ønsker å bli sett på som en seriøsutdanningsinstitusjon.Jeg håper nå at instituttet griper fatt i disseproblemstillingene. Det må utarbeides enfelles innholdsplan for disse veilednings-timene. Dernest gjelder det å omvende hold-ningen til de fagansatte og få dem til å forståat læringsmiljø er det samme som fagmiljø.

Studentforeningene ved Institutt for Statsvitenskap, UiO