Zoon Politikon 1/2001

Statsvitenskap

er et fag i utvikling for tiden. Vi oppleverreformer på grunnfag, i tillegg har regjeringen foreslått åkorte hovedfaget ned fra seks til fem år, hvorhovedoppgaven skal erstattes av en mindre masteroppgave.Reformer kan nok være påkrevet, men det stiller bådestudenter og vitenskapelig ansatte ovenfor nyeutfordringer. Grunnfagsreformen innebærer en”modulisering” av komparativ politikk, internasjonalpolitikk, offentlig politikk og administrasjon og politiskteori. Videre skal man skal avlegge separate eksamener,og undervisningen stykkes mer opp. Dette kan føre til forkunstige skiller i de nevnte fagområdene. Statsvitenskaper et mangfoldig fag, og for å spesialisere seg senere istudiet, er det viktig å inneha en generell kompetanse ide ulike fagdisiplinene. Det bør fortsatt oppfordres til å sesammenhenger på tvers av faginndelingen, slik atstudentene er i stand til å betrakte problemer ut fra flereforskjellige perspektiver og fagområder.Det rådende paradigmet innenfor statsvitenskapeligforskning synes i dag å være en fokusering på teoretiskmangfold. På hovedfag ser vi for eksempel at stadig flereoppgaver benytter seg av teorier som går på tvers av dentradisjonelle faginndelingen. Dette er kanskje særligtydelig innenfor studier av europeisk integrasjon hvorteori innenfor IP og OPA synes å befrukte hverandregjensidig. ”Statsvitenskapelige utsyn” er tittelen på bokaInstitutt for statsvitenskap lanserte i vinter, og la oss håpeat de nye reformene ikke fører til at ”utsynet” blir erstattetav ”tunnelsyn”.Konsekvensene av å erstatte et hovedfag med enmastergrad kan også vekke grunn til bekymring.Hovedoppgavens status har blitt oppgradert de siste 50 år.I dag blir hovedoppgaven klassifisert som ”forskning” ogden blir betraktet som en kilde på linje med andrevitenskapelige publikasjoner. Det er grunn til å frykte aten innkorting av hovedfag vil gå på bekostning av fagligfordypelse og selvstendighet. Reformer som ikke fremmererkjennelse og dannelse innenfor faget, er vi ikke tjentmed.

Statsvitenskap er et fag i utvikling for tiden. Vi oppleverreformer på grunnfag, i tillegg har regjeringen foreslått åkorte hovedfaget ned fra seks til fem år, hvorhovedoppgaven skal erstattes av en mindre masteroppgave.Reformer kan nok være påkrevet, men det stiller bådestudenter og vitenskapelig ansatte ovenfor nyeutfordringer. Grunnfagsreformen innebærer en”modulisering” av komparativ politikk, internasjonalpolitikk, offentlig politikk og administrasjon og politiskteori. Videre skal man skal avlegge separate eksamener,og undervisningen stykkes mer opp. Dette kan føre til forkunstige skiller i de nevnte fagområdene. Statsvitenskaper et mangfoldig fag, og for å spesialisere seg senere istudiet, er det viktig å inneha en generell kompetanse ide ulike fagdisiplinene. Det bør fortsatt oppfordres til å sesammenhenger på tvers av faginndelingen, slik atstudentene er i stand til å betrakte problemer ut fra flereforskjellige perspektiver og fagområder.Det rådende paradigmet innenfor statsvitenskapeligforskning synes i dag å være en fokusering på teoretiskmangfold. På hovedfag ser vi for eksempel at stadig flereoppgaver benytter seg av teorier som går på tvers av dentradisjonelle faginndelingen. Dette er kanskje særligtydelig innenfor studier av europeisk integrasjon hvorteori innenfor IP og OPA synes å befrukte hverandregjensidig. ”Statsvitenskapelige utsyn” er tittelen på bokaInstitutt for statsvitenskap lanserte i vinter, og la oss håpeat de nye reformene ikke fører til at ”utsynet” blir erstattetav ”tunnelsyn”.Konsekvensene av å erstatte et hovedfag med enmastergrad kan også vekke grunn til bekymring.Hovedoppgavens status har blitt oppgradert de siste 50 år.I dag blir hovedoppgaven klassifisert som ”forskning” ogden blir betraktet som en kilde på linje med andrevitenskapelige publikasjoner. Det er grunn til å frykte aten innkorting av hovedfag vil gå på bekostning av fagligfordypelse og selvstendighet. Reformer som ikke fremmererkjennelse og dannelse innenfor faget, er vi ikke tjent med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>