Zoon Politikon 1/2007: Framtida

Framtida er lys

Hvordan kommer framtida til å fortone seg? Får vi det bedre eller dårligere? Denne utgaven av Zoon Politikon handler om hva vi kan vente oss for framtida. Et utviklingstrekk som går igjen i nær sagt alle artiklene er globalisering. Vi lever i dag i en globalisert verden, og denne omveltende kraften vil bli sterkere og sterkere. Globalisering dreier seg om alt fra YouTube til amerikanske call centere i India og globale miljøproblemer og -løsninger. For å sitere Bill Clinton: ”Globaliseringen er et faktum. Spørsmålet er om den totalt sett vil virke positivt eller negativt.” Mitt svar er at den vil virke positivt. Jeg tror vi mennesker vil få det bedre i morgen enn i dag og bedre neste år enn i år. Det er riktignok ikke slik at alle piler peker oppover. Verden står overfor alvorlige miljøproblemer, forskjellene mellom folk er store, og mange mennesker blir fortsatt mishandlet og undertrykt. Men vi har en tendens til å overvurdere problemene og de dystre utsiktene. Jeg vil derfor slå et slag for framtidsoptimismen. På veldig mange områder går ting bra, og de kommer til å gå enda bedre framover.Viktigst av alt er det at en stadig mindre andel av jordens befolkning lever i fattigdom. Verdens velstandsøkning kommer fere og fere til gode. Barnedødeligheten er halvert på 20 år, sultkatastrofer blir mer sjeldne, og vi har utryddet en rekke alvorlige sykdommer. Det er også færre enn før som lider under krig og væpnet konfikt. Og skal vi tro Johan Galtung er det håp for fred selv i de mest fastlåste konfiktene i Midtøsten. Demokrati blir dessuten stadig mer utbredt. 1,4 milliarder fere mennesker lever i dag under demokratiske systemer enn for 15 år siden. Despoter har takket for seg og blitt erstattet med ledere som respekterer folkestyret. Globaliseringen av ny teknologi sprer makt på stadig fere hender. Eller som Gudmund Hernes formulerer det: ”Alt blir mer gerilja!”.Samfunnsforskning bidrar til at verden går framover. Vi vet mer enn noen gang om hvordan vi kan skape velferd og økonomisk vekst. Forskningen gjør det mulig å organisere samfunnet og utforme demokratiske institusjoner på en mer hensiktsmessig måte enn tidligere.Framtidsoptimismen er ikke et forsvar for å ikke gjøre noe. En lys framtid avhenger av vår egen og andres innsats. Men jeg er overbevist om at under de rette forutsetningene vil alle bidra. For det menneskelige potensialet er enormt. Framtida blir ikke bra av seg selv. Den blir bra fordi vi vil det.
JOHAN CHRISTENSEN, REDAKTØR

Hvordan kommer framtida til å fortone seg? Får vi det bedre eller dårligere? Denne utgaven av Zoon Politikon handler om hva vi kan vente oss for framtida. Et utviklingstrekk som går igjen i nær sagt alle artiklene er globalisering. Vi lever i dag i en globalisert verden, og denne omveltende kraften vil bli sterkere og sterkere. Globalisering dreier seg om alt fra YouTube til amerikanske call centere i India og globale miljøproblemer og -løsninger. For å sitere Bill Clinton: ”Globaliseringen er et faktum. Spørsmålet er om den totalt sett vil virke positivt eller negativt.” Mitt svar er at den vil virke positivt. Jeg tror vi mennesker vil få det bedre i morgen enn i dag og bedre neste år enn i år. Det er riktignok ikke slik at alle piler peker oppover. Verden står overfor alvorlige miljøproblemer, forskjellene mellom folk er store, og mange mennesker blir fortsatt mishandlet og undertrykt. Men vi har en tendens til å overvurdere problemene og de dystre utsiktene. Jeg vil derfor slå et slag for framtidsoptimismen. På veldig mange områder går ting bra, og de kommer til å gå enda bedre framover.Viktigst av alt er det at en stadig mindre andel av jordens befolkning lever i fattigdom. Verdens velstandsøkning kommer fere og fere til gode. Barnedødeligheten er halvert på 20 år, sultkatastrofer blir mer sjeldne, og vi har utryddet en rekke alvorlige sykdommer. Det er også færre enn før som lider under krig og væpnet konfikt. Og skal vi tro Johan Galtung er det håp for fred selv i de mest fastlåste konfiktene i Midtøsten. Demokrati blir dessuten stadig mer utbredt. 1,4 milliarder fere mennesker lever i dag under demokratiske systemer enn for 15 år siden. Despoter har takket for seg og blitt erstattet med ledere som respekterer folkestyret. Globaliseringen av ny teknologi sprer makt på stadig fere hender. Eller som Gudmund Hernes formulerer det: ”Alt blir mer gerilja!”.Samfunnsforskning bidrar til at verden går framover. Vi vet mer enn noen gang om hvordan vi kan skape velferd og økonomisk vekst. Forskningen gjør det mulig å organisere samfunnet og utforme demokratiske institusjoner på en mer hensiktsmessig måte enn tidligere.Framtidsoptimismen er ikke et forsvar for å ikke gjøre noe. En lys framtid avhenger av vår egen og andres innsats. Men jeg er overbevist om at under de rette forutsetningene vil alle bidra. For det menneskelige potensialet er enormt. Framtida blir ikke bra av seg selv. Den blir bra fordi vi vil det.

JOHAN CHRISTENSEN, REDAKTØR

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>