Zoon Politikon 2/2007: Frykt

Frykt koster

Denne utgaven av Zoon Politikon viser at årsakene til frykt kan være så mangt. Vi mennesker er redd for alt fra krig og terror til melkefett og ansiktsrynker. Men like viktig er det å undersøke virkningene av frykt. Hvordan påvirker frykten våre liv? Jeg vil argumentere for at frykt er en negativ kraft. For hver enkelt av er frykt et hinder for handling og tenkning. Redselen begrenser dermed våre muligheter til å utfolde oss som mennesker. Befolkningen i Baghdad våger seg ikke ut på gaten av frykt for terror. Kvinner tør ikke gå alene hjem om natten av frykt for voldtekt. Studenter deltar ikke i diskusjoner av frykt for sosiale sanksjoner. Men frykt virker også negativt på samfunnet som helhet. I et samfunn preget av frykt er tilliten mellom mennesker lav. Folk stoler verken på naboen, sjefen eller innvandreren i grønnsaksbutikken på hjørnet. Og frykten koster. For eksempel skaper terrorfrykt enorme merkostnader i form av sikkerhetssjekker, overvåkningskameraer og etterretning. Men dette gjelder også generelt. For den som ved enhver anledning frykter å bli lurt vil bruke store ressurser på å sikre at dette ikke skjer. Bedrifter vil bruke penger på å sette opp og håndheve formelle kontrakter. Myndighetene vil bruke store ressurser på å undersøke om folk snyter på skatten. Syklister vil kjøpe en ny og sterkere sykkellås, og huseiere vil installere boligalarm. På denne måten blir kostnadene ved frykt større enn vår samlede redsel.Årsaken er at frykt fører til kortsiktig tenkning. Få vil investere hvis de er redd for hva som vil skje om en måned eller et år. Mangel på tillit gjør at hver og en går inn for sine kortsiktige interesser. Folk tør ikke å velge bort en minimal, kortsiktig fordel for en større, langsiktig gevinst. Jeg vil bryte avtalen i dag fordi jeg frykter at du vil gjøre det i morgen. All menneskelig aktivitet blir således redusert til et nullsumspill, og samarbeid blir umulig. Dermed står frykten i veien for realisering av felles, langsiktig gevinst.Hva kan vi gjøre med det? Vi kan jobbe for å bekjempe frykt og skape tillit. Ved å bygge ned mistro mellom mennesker kan vi redusere frykten og dens kostnader. Et upartisk rettssystem og velferdsordninger som omfatter alle kan skape slik tillit. For den som vet at han vil få støtte hvis han mister jobben og kompensasjon hvis han blir bestjålet, han frykter ikke.
JOHAN CHRISTENSEN, REDAKTØR

Denne utgaven av Zoon Politikon viser at årsakene til frykt kan være så mangt. Vi mennesker er redd for alt fra krig og terror til melkefett og ansiktsrynker. Men like viktig er det å undersøke virkningene av frykt. Hvordan påvirker frykten våre liv? Jeg vil argumentere for at frykt er en negativ kraft. For hver enkelt av er frykt et hinder for handling og tenkning. Redselen begrenser dermed våre muligheter til å utfolde oss som mennesker. Befolkningen i Baghdad våger seg ikke ut på gaten av frykt for terror. Kvinner tør ikke gå alene hjem om natten av frykt for voldtekt. Studenter deltar ikke i diskusjoner av frykt for sosiale sanksjoner. Men frykt virker også negativt på samfunnet som helhet. I et samfunn preget av frykt er tilliten mellom mennesker lav. Folk stoler verken på naboen, sjefen eller innvandreren i grønnsaksbutikken på hjørnet. Og frykten koster. For eksempel skaper terrorfrykt enorme merkostnader i form av sikkerhetssjekker, overvåkningskameraer og etterretning. Men dette gjelder også generelt. For den som ved enhver anledning frykter å bli lurt vil bruke store ressurser på å sikre at dette ikke skjer. Bedrifter vil bruke penger på å sette opp og håndheve formelle kontrakter. Myndighetene vil bruke store ressurser på å undersøke om folk snyter på skatten. Syklister vil kjøpe en ny og sterkere sykkellås, og huseiere vil installere boligalarm. På denne måten blir kostnadene ved frykt større enn vår samlede redsel.Årsaken er at frykt fører til kortsiktig tenkning. Få vil investere hvis de er redd for hva som vil skje om en måned eller et år. Mangel på tillit gjør at hver og en går inn for sine kortsiktige interesser. Folk tør ikke å velge bort en minimal, kortsiktig fordel for en større, langsiktig gevinst. Jeg vil bryte avtalen i dag fordi jeg frykter at du vil gjøre det i morgen. All menneskelig aktivitet blir således redusert til et nullsumspill, og samarbeid blir umulig. Dermed står frykten i veien for realisering av felles, langsiktig gevinst.Hva kan vi gjøre med det? Vi kan jobbe for å bekjempe frykt og skape tillit. Ved å bygge ned mistro mellom mennesker kan vi redusere frykten og dens kostnader. Et upartisk rettssystem og velferdsordninger som omfatter alle kan skape slik tillit. For den som vet at han vil få støtte hvis han mister jobben og kompensasjon hvis han blir bestjålet, han frykter ikke.

JOHAN CHRISTENSEN, REDAKTØR

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>