Zoon Politikon 3/2006: Kritikk

Jeg håper at denne utgaven av Zoon Politikon vekker noe i deg, enten det er entusiasme, raseri eller ettertanke. Jeg håper at du blir irritert, eller til og med forbanna. Jeg håper at du blir glad, eller kanskje euforisk. Jeg håper at du drar til Afrika for å bekjempe AIDS, eller alternativt: melder deg inn i et sentrumsparti. Jeg håper at du sender redaksjonen en hat-mail, eller enda bedre: et kjærlighetsbrev. Hvorfor? Fordi hvis noen bryr seg om artiklene våre, har vi lyktes.      Tema for høstens utgave av Zoon Politikon er kritikk. Det er fryktelig misvisende. For kritikk er ikke først og fremst et tema, det er en tilnærming. Dette nummeret er derfor å betrakte som en øvelse i kritisk skriving. Målet har vært å kaste et kritisk blikk på det som skjer både her på instituttet og i verden utenfor. Er det greit at forelesere setter sine egne bøker på pensum? Er OL forenlig med grove menneskerettighetsbrudd? Kan vi akseptere at inntektsforskjellene i Norge øker?Men vi har ikke stoppet der. Vi har også satt spørsmålstegn ved selve kritikken. Er all kritikken mot Bush berettiget? Er det rettferdig å trekke våre foreleseres integritet i tvil? Og vi har ikke diskriminert. I denne utgaven av Zoon Politikon fnnes både kritikk av professorer og studenter, markedskritikk og kritikk av kritikken mot Bush. Selvfølgelig kan vi ikke unngå å sparke inn noen åpne dører, men jeg tør påstå at vi også sprenger oss gjennom noen stengte.Poenget med en kritisk tilnærming er å gjøre Zoon Politikon til mindre av en skoleavis og mer av en vaktbikkje. Vi har nemlig større ambisjoner enn bare å beskrive og referere. Ved å være kritiske ønsker vi å sette problemer under debatt og bidra til å fnne gode løsninger. For samfunnet vårt er ikke perfekt. Det er nok av urettferdighet, dumskap og dårlige løsninger der ute. Og jeg kan rett og slett ikke godta at det er sånn. Jeg ser det som vår plikt å vurdere politiske tiltak, meningsytringer og endringer i samfunnet med et kritisk blikk. Hva er de negative konsekvensene? Er dette akseptabelt? Hva kan forbedres?Stiller man seg bare positiv eller likegyldig til det bestående, kommer samfunnet ingen vei. Eller for å parafrasere den danske kritikeren Georg Brandes: ”At en artikkel ikke setter noe under debatt er det samme som at den er i ferd med å miste all betydning”. Vi som skriver i Zoon Politikon har lyst til å bety noe. Vi ønsker å være relevante. Derfor er det helt nødvendig å være kritiske. For bare gjennom saklig og konstruktiv kritikk kan vi gjøre instituttet til et bedre sted å lære og verden til et bedre sted å være.

JOHAN CHRISTENSEN, REDAKTØR

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>